«Pappa har laget champagne i 40 år, men har aldri opplevd maken til denne høsten! Det er virkelig et spesielt år!» svarer hun. Jeg har nettopp spurt Marie Barbier, som driver Champagne Émile Leclère sammen med sin yngre bror Vincent, om høsten har innfridd de høye forventningene. I år har «alle» i Champagne vært optimister. Forutsetningene skulle i hvert fall være de aller beste: I månedene november-januar falt det rekordmye nedbør (345 mm), og fra april av har de hatt finvær, toppet med en ualminnelig tørr og varm sommer. Men jeg var nysgjerrig på hvordan det faktisk ble – og skulle ikke Marie være den rette å spørre, så vet ikke jeg: Hun og broren er femte generasjon champagneprodusenter i Mardeul, rett utenfor Epernay. Champagne Emile Leclere er en RM (recoltant manipulant), som betyr at de lager champagne av egne druer. De eier 120 dekar, hvorav 70% er beplantet med pinot meunier, 10% med pinot noir og 20% med chardonnay. Og de produserer 100.000 til 120.000 flasker i året, fordelt på syv cuveer. Av disse er en blanc de blancs med navn 5 générations å få kjøpt på Vinmonopolet. «I år hadde vi hjelp av 35 plukkere,» sier Marie, sliten, men blid etter femten hektiske døgn. «Disse var fordelt i fire arbeidslag; tre fra Portugal, og ett fra Polen.» "Vi startet innhøstingen fredag 24 august, og holdt på til lørdag," (altså 8. september), forteller hun. «Den første uken plukket vi meunier og pinot, og den andre uken chardonnay - den var forresten ikke helt moden, sukkerinnholdet var ennå litt lavt – men de øvrige druene har høyt sukker og alle har mye aroma …» Jeg spør, med tanke på den varme sommeren, om hvordan balansen mellom sukker og syre er. Hun svarer at syrenivået ligger på mellom 5,8 og 6 %, og konkluderer med å si at balansen mellom syre er «really good, better than in the beginning of the harvest …» Men hva med mengden? Jeg hadde lest at Komiteen over alle komiteer i Champagne i slutten av juli besluttet å sette 10.800 kilo pr. hektar som maksgrense for produksjon også i år (samme tak som i fjor, de forutsetter nok at omsetningen av champagne vil holde seg stabil.) Så jeg spør Marie om hvor mye de høstet: «Enkelte av parsellene ga mellom 20 000 og 30 000 kilo pr. hektar! It was exceptionnal! utbryter hun – før hun legger til at de er nødt til å forholde seg til 10.800 kilo pr. hektar, som fastsatt. Men dette betyr også at de kan etterfylle lageret … Jeg nevner at 88 var en god årgang, det samme var 98 og 08 – vil også 18 bli en stor årgang?
"Det vet man aldri sikkert før en har fått anledning til å smake på vinen." "Men det blir vel årgangsvin fra 2018?" spør jeg, vel vitende om at spørsmålet er overflødig. «A vintage? Certainly!» |