Philipponnat, tenkte jeg da jeg fikk øye på denne i nærbutikken, Philipponnat har jeg søren meg ikke smakt på tre år, for en forsømmelse. Og jeg kjøpte en flaske og spanderte på tilfeldig forbipasserende, som alle utbrøt «Å, den var god» o.l. Så gjentok jeg suksessen, flere ganger, og serverte den til venner og bekjente i disse førjulstider, og alle likte den godt, kors på halsen. Hm! Kanskje de bare var høflige? Mange champagneprodusenter har sin egen vri, grep de tar i produksjonen for å oppnå sin egen stil. Hva er Philipponnats ess i ermet?
De har flere: For å oppnå hus-stilen, som kan sies å være intense champagner basert på pinot noir fra sørsiden av Montagne de Reims, høster de druene dristig sent – de ønsker etter sigende en overflod av modenhet. Er de ikke redde for uønsket oksidering? Veldig. Derfor har de presser nær vinmarkene i Mareuil-sur-Aÿ. Videre gjærer vinen i kjølige ståltanker, bortsett fra vinene fra de kraftigste parsellene: disse gjærer i eikefat for å oppnå kompleksitet, men også her kontrolleres temperaturen for å blokkere malolaktisk gjæring – ønsket er å bevare friskhet og unngå smørpregete aromaer. Det spesielle med akkurat vår vin er at reservevinene (som utgjør 30% av blenden) har vært lagret i en form for solera-system. Og ifølge den informative baksideetiketten er vinen i vår flaske en blanding av 68% pinot noir, 29% chardonnay og 3% meunier. Base er 2017. Vinen ble degorsjert i juli 2021 og dosagen er 8,0. Etter dette regnestykket er det på høy tid å feste champagnebeltene, smaking pågår: Vi ser: I glasset er den mer gul enn rød. Vi lukter: En middels intens duft av roser og tørket aprikos. Og vanilje. Vi drikker: En fruktig champagne, bred i munnen, frisk, men også bløt, sekundæraromaer fra pinoten, røde bær, mens tørket frukt gir et hint av tertiæraromoaer – vinen virker modnere enn alderen skulle tilsi. Harmonisk komponert, men likevel biter den i tungen. Ettersmaken er lang og med et tydelig innslag av sitrus, fra chardonnayen? Skal vi trekke for noe, må det være den beskjedne moussen. Jo, boblene er der, bittesmå, og når vi drikker en slurk bruser det godt i munnen. Og vi må ikke ha masse bobler, men her, i en såpass ung champagne, kunne vi ønsket oss en boble eller to i tillegg. Royale Réserve Brut er den rimeligste cuveen fra Philipponnat – et relativt lite hus, som selger rundt 500 000 flasker i året. De har imidlertid et uttalt ønske om å lagre champagnene lengre før salg, og de er nå oppe i 2,5 millioner flasker som ligger og feiter seg i den 1,5 kilometer lange kjelleren. Med en pris på 459,90 konkurrerer Philipponnat med standardchampagnen fra flere av de fremste champagnehusene – Charles Heidsieck er nok den argeste konkurrenten i samme sjanger. Begge er strålende champagner. Til de som insisterer på champagne til pinnekjøttet: her ville jeg nok valgt en annen med høyere syre. Men til det meste ellers gjør Philipponnat susen. Philipponnats Royale Réserve Brut er en skikkelig all-rounder som alle vil like. Høres som alle vil like kjedelig ut, er det min feil, jeg som ikke har klart å få fram hvilken flott champagne og anvendelig champagne Philipponnat byr på her. Og den er altså kommet i polkategori 6 – dermed er den tilgjengelig i en butikk nær deg. Til slutt vil jeg ønske alle en god og smittefri jul😊 Varenummer: 5647301 Pris: 459,90 Tilsatt sukker: 8 gram pr liter Syre: 6,7 gram pr liter Importør: Bonum Beverages AS Produsent: Champagne Philipponnat Påstand: De senere årene har Polet tatt inn fryktelig mange sukkerfattige, smale, stramme blanc de blancs-champagner fra skrinne jordlapper i Côte de blancs. Dette kan forderve ungdommen ved å gi dem inntrykk av at all champagne laget på Chardonnay skal smake som kniver tappet på flaske. Innvending: Det er ikke sikkert at dette er tilfelle. Jeg har ikke giddet å telle … Men hvis vi likevel, bare for et øyeblikk, sier at min påstand er riktig, hjelper det oss når vi nå skal artsbestemme Joseph Perriers non-vintage blanc de blancs. For denne er annerledes.
Champagnehuset Joseph Perrier holder til i idylliske Châlons en Champagne, hvor de lever et stille og tilbaketrukket liv – men ikke mer skjult for omgivelsene enn at de selger én million flasker årlig. En av disse flaskene har altså havnet i vårt hus, og når vi skjenker i glasset legger vi aller først merke til at boblene er ytterst små. Har de laget champagnen med lavere trykk? Eller er de et resultat av at denne non-vintagen har fått ligge hele fem år på bunnfallet før degorsjeringen? Og så: Her lukter det champagne! Denne er «mønstergyldig.» En uttalt duft av gjærbakst – og i tillegg registrerer vi modne frukter, valnøtt, kirsebær, gule epler, roser. Og det er mer: Våte steiner, asparges, tang – ja, i det hele tatt noe vått; våt ull, vått gress, rettere sagt høy, ennå ikke helt tørt høy som henger på hesjer i sol og i vind. Smaken følger duften – i tillegg noterer vi vanilje. Selv om vi merker en bitterhet langs jekslene, er det noe forsonende ved denne champagnen. Den er svært behagelig. Oppskrift: 100% Chardonnay, 15% reserveviner, mengde tilsatt sukker: 7 gram pr liter. Riktignok kjøper Joseph Perrier druer fra tre kjente landsbyer i Côte de blancs, men de benytter seg også av råvarer fra egne vinmarker i Cumieres, med sine varme solhellinger og dypere jordsmonn. Og så kjøper de fruktig og frisk Chardonnay fra Vitryat (området rundt byen Vitry-le-Francois.) Men blir det godt? Ja, det blir godt. Cuvée Royal Blanc de blancs har en svært behagelig ettersmak – den er ikke superlang, men toner stille ut. Hva, er det ikke mer igjen?! Bestillingsutvalget Varenummer 1870201 Syre 5,1 gram pr liter Sukker 7,0 gram pr liter Pris: 590 Verd prisen? Ja, hvis vi ønsker en smaksrik blanc de blancs fra tiden før noen påførte oss sukkerskam. Produsent: Champagne Joseph Perrier Importør: Great Grape Norge AS Dette er Alfred Gratiens rimeligste champagne – jeg har smakt to av de andre cuvéene deres og de var svimlende gode: Er dette dømt til å bli en nedtur? I glasset ser vi små bobler som stiger intenst, og vedvarende. Umiddelbart kjenner vi duften av sitrus, før vi i neste omgang også lukter røde epler og litt brødbakst. Til slutt aner vi et mineralsk snufs.
I munnen sprudler det skikkelig, men denne champagnen har også en usedvanlig kremet tekstur (skriver seg vel fra fatlagringen) – på samme tid som den også er glatt og myk. Og smaken? Sitrusen gir seg igjen til kjenne med en markant sitronsmak. Men vinen har mer å by på; frukt, krydder, en lang, tørr mineralsk ettersmak. Chardonnayen utgjør under halvparten av blandingen, men gjør likevel mer av seg enn de blå druene. Vinen er visstnok tilsatt 10 gram sukker pr liter, og jeg prøver å kjenne etter om sødmen kommer i ettersmaken, der vi ofte kjenner tilsatt sukker, men jeg finner sødmen godt integrert. Og uansett holdes det hele i balanse av en skarp syrlighet. Hvis du likevel skulle ønske en tørrere vin, har Alfred Gratien allerede laget en annen versjon av denne; Brut Nature, helt uten tilsatt sukker. Den kan vi jo smake en annen gang! Alfred Gratien Brut når nok ikke helt opp til f.eks. årgangschampagnen deres fra 2004 (det ville da også ha vært en fornærmelse, da den koster 250 kroner mer.) Men for meg faller den definitivt i smak. Varenummer: 4211901 Syre: 5,9 gram pr liter Dosage: 10 gram pr liter Pris: 379,90 Verd prisen? Ja, det synes jeg Importør: Henkell Freixenet Norway AS Produsent: Champagne Alfred Gratien At Henriots Blanc de Blancs er et supert valg til aperitiff visste jeg fra før. Men etter at den tok sølv i «The International Wine Challence» tidligere i år, fikk jeg lyst til å smake vinen på ny: Hvordan er den når vi sitter i ro og mak og koser oss og prater om krig og fred og Krf og sånn?
Jeg spurte en tilfeldig forbipasserende om hun ville være med på champagnesmaking, og det ville hun. Etter den første slurken spør hun: «Er denne virkelig bare laget på chardonnay?» «Jepp.» «Og ikke en dråpe vin er lagret på koselige eikefat – alt har bare sett innsiden av kalde, følelsesløse ståltanker?» «Jepp.» «Da er det sannelig godt gjort å få fram en champagne så rik på smak.» Før dette hadde vi både betraktet og luktet: «På nesen,» sa jeg (for å imponere den tilfeldig passerende med «vinekspert-uttrykk») – «på nesen er de mest åpenbare duftene blomster og honning. Og sitrus. Og noe mineralsk ...» «Jeg for min del lukter fersk brød og eple også», sa hun. Det gjorde ikke jeg, ikke før hun sa det i hvert fall, men kvinner lukter som kjent bedre enn menn. Ny slurk: Igjen får vi denne herlige kremete munnfølelsen, og når vi svelger ned kjenner vi vinens glatte og fløyelsmyke preg. Dette er ingen vin du bælmer i deg; det er en vin som yter motstand, den er konsentrert og har en slags stofflighet ved seg, tekstur. «Det skriver seg sikkert fra den lange lagringen,» sier jeg. "Vinen er lagret 4-5 år på bunnfallet, og det er skikkelig lenge for en non-vintage." Og for liksom å understreke at jeg har lest meg opp, forteller jeg at hele 40% av vinen vi drikker utgjøres av reserveviner – og det er raust … Vi enes fort om tre stikkord: frukt, syre, sødme. Av disse er (sitrus)frukten og syren dominerende, men når vi lar vinen bli varm i glasset, blir sødmen mer fremtredende. I følge Henriot er sukkermengden forsiktig redusert til «under 8 gram pr liter». Ville kjellermester Laurent Fresnet vært skikkelig crazy, kunne han skrudd ned ytterligere et gram eller to. Men Henriot er ikke kjent for å være crazy. Henriot, som har laget champagne siden 1808 og produserer rundt 1,3 millioner flasker årlig, har chardonnay i genene og de lagrer vinene lengre enn de fleste og tilstreber klassiske champagner preget av harmoni og balanse. Hvis jeg skal beskrive hvilket inntrykk jeg sitter igjen med etter smakingen, bobler pluss-ordene opp: Ren. Frisk. Lekker. Delikat. Myk. Elegant. Og dette for under fire hundre kroner. KONKLUSJON: Siden jeg fortsatt ønsker å imponere den tilfeldig forbipasserende med "faguttrykk", sier jeg at vinen heller svakt mot det reduktive, at den har struktur, at den er balansert, at den er lineær ... «Jeg synes den er god for det, jeg,» sier hun. 23 butikker har den inne, men den kan selvfølgelig bestilles. Varenummer: 5701101 Syre: 7,0 gram pr liter Sukker: 8 gram pr liter Pris: 389,90 Verdt prisen? Ja. Definitivt. Importør: Just Brands AS Produsent: Henriot Slik G-Max, Intersport og XXL har turbekledning i tre forskjellige pris- og kvalitetskategorier (med f.eks. McKinley som billigmerke, Bergans midt på treet og Rab eller kanskje Mammut på topp), tilbyr også de forskjellige champagneprodusentene tre kategorier i kvalitet og pris: standardchampagne – årgangschampagne – prestisjechampagne. Philipponnat er kanskje mest kjent for sin Clos de Goisses, en svindyr prestisjechampagne som garantert holder deg tørr og varm i all slags vær. Royal Reserve Brut NV derimot er deres standardchampagne, og nå som den evige sommeren ser ut til å være over, spør vi: Holder den regnet ute? Puster den? Hvilken membran benyttes og hvor stor er vannsøylen? Er passformen optimalisert og har den forsterkninger på særlig utsatte slitesteder – kort sagt; er det en champagne for norske forhold? La oss studere merkelappen: Pris: 415 kroner. 65% pinot noir, 30% chardonnay og 5% meuner. Bare første pressing er benyttet. 20-30% av reservevinene er lagret på fat i et solera-system for å innlemme eldre viner uten å tape friskhet. Tre års lagring på bunnfallet (minstekravet er 15 måneder.) Akkurat denne baserer seg på 2012-årgangen. 8 gram tilsatt sukker pr. liter, og deler av vinen har gjennomgått malolaktisk gjæring. Ser bra ut på papiret, i hvert fall på mitt papir, men egner den seg til fjellbruk? Smakingen ble gjennomført under ekstreme forhold i høyfjellet, noe som blant annet medførte at vinen ble smakt mens den holdt forskjellige temperaturer. Vi vet jo alle at temperaturen har mye å si, og her fikk vi det demonstrert til fulle: Det var nesten som om vi begynte å drikke en champagne, og avsluttet med en annen. Å se til er Royal Reserve Brut gulgrønn og med masse livlige bobler i glasset. Så langt er det enkelt. Men duften? Innledningsvis (mens vinen var for kald) ga den bare fra seg en begrenset mineralsk duft - mens på slutten (når vinen var for varm) luktet den – fri og bevare meg vel – ungarsk dessertvin. Da var det honningduften som tok overhånd. Men når champagnen var passe varm, kjente vi en nokså intens duft av sitrus og roser og røde bær (og litt lime.) I munnen var den herlig kremet, med et friskt bitt foran på tungen. Vi fornemmer et komplekst smaksbilde som strekker seg fra ferskt brød via grapefrukt til bringebær. Vi er et godt stykke fra Bollinger, likevel slår pinot noiren fra nabobyen til Bollinger gjennom med sin rike fruktighet. Denne fruktigheten balanseres imidlertid elegant mot en friskhet og etterlater inntrykket av at dette er en ren vin. Ettersmaken er lang og tørr. Så ja, dette er en frisk, men også harmonisk champagne som egner seg til et variert friluftsliv. Med den stilrene etiketten har Royal Reserve Brut også et urbant preg, så det er heller ingenting i veien for å nyte den i byen. Hvis Philipponnat Royal Reserve Brut er en «standardchampagne», er det i så fall en champagne som hever standarden. Derfor synes jeg det er synd at en champagne som er så godt tilpasset norske forhold ikke er tilgjengelig i basisutvalget, men må bestilles fra/hos Vinmonopolet. Royal Reserve Brut burde også finnes i hyllene til de beste sportskjedene, samt hos et kresent utvalg av sportsforretninger, som Platou sport, Oslo Sportslager og Ute. I serien «Vi smaker klassikerne på ny» er vi i dag kommet til Gossets Grande Réserve. Gosset er det eldste vinhuset i Champagne; de kan dokumentere at de laget (stille) vin allerede i 1584 (!) – altså på den tiden Shakespeare gikk rundt og lurte på om han kanskje skulle begynne å skrive skuespill? Så det er ikke akkurat noen døgnflue vi snakker om – men har Gosset tålt tidens tann? Grande Réserve utgjør 40% av Gossets produksjon på 1,1 millioner flasker årlig, og den er tro mot Gossets stil: Ingen malolaktisk gjæring, til gjengjeld lang lagring på bermen på flaske.
Vinmonopolet oppgir blandingsforholdet til å være 46% chardonnay, 27% pinot noir 27% og 27% pinot munier. Andre steder har jeg lest at forholdstallet er 40-40-20. Uansett: Den er laget på druer fra 50 landsbyer, alle lagret separat før blending. Vurdering: Duft av kalk (mineraler), eple og sitrus. Videre en herlig mousse, den bruser friskt på tungen. Min «medsmaker» utbrøt: «Denne var det snert i!» Mye frukt; epler, men også aprikos og mandarin. Likevel mineralsk. En rik stil, men likevel stor friskhet. Lang ettersmak. Skarp, får mange andre champagner til å virke dvaske. Skal jeg oppsummere denne champagnen i en setning, må det bli som en kilde klar og ren. Et lite irritasjonsmoment dog: Flasketuten. Ikke alle champagnestoppere passer til denne; flensen er så vid/bred, at ingen av de skikkelige stopperne jeg har lot seg bruke. Til slutt fant jeg den plastdingsen som Vinmonopolet selger for en slikk og ingenting – og den klarte jeg i det minste å trykke ned på flasken så jeg fikk stoppet den verste blødningen. Er dette et hint om at det bare er å skjenke i alle glassene med en gang? At den egner seg best som apertif? Dosage: 5,7 gram pr. liter Bestillingsutvalget (men Polet har den inne i enkelte butikker) Varenummer: 3229901 Pris: 439,00 Verdt prisen? Sammenlignet med standardvinene fra de andre champagnehusene? Ja. Importør: Nordic Cellars AS Champagne Gosset Jeg elsker Beyoncé. Det gjør Jay Z også. Hva har det med denne champagnen å gjøre? Vin kan aldri bli kunst, men ved hjelp av en informativ bakside-etikett klarer Cattier likevel å assosiere til kunst: Flasken jeg er i ferd med å åpne, er nemlig eksemplar 3089 av totalt 17933. Cattier er nesten like produktive som Salvador Dali var.
Ja, produktive må de sannelig være, for av en årsproduksjon på åtte hundre tusen flasker, tilbyr det lille champagnehuset hele 16 forskjellige cuvéer. Av disse regnes Clos du Moulin for å være prestisjecuvéen. Er den god? La oss først finne ut hva som er inni flasken: Clos du Moulin er laget på 50/50 chardonnay/pinot noir fra «vindmøllemarka» (en 22 dekar stor inngjerdet vinmark i nærheten av Reims). Dette er ingen årgangsvin, men den består alltid av viner fra tre forskjellige år; vår vin er basert på årgangene 2006-2007-2008. Også dette kan vi lese på etiketten, men vi må til champagneeksperten Tyson Stelzer for å finne ut at 50% av vinen skriver seg fra 2008, mens 40% er reserver fra 2007 og 10% fra 2006. Vinen har faktisk ligget hele seks og et halvt år og bygget muskler på bunnfallet (mot de obligatoriske 15 månedene.) Så hvordan smaker dette nummererte verket? Vi åpner den lekre flasken og skjenker i glasset: Gyllengul, skriver Polet. Lysere enn som så, skriver jeg, grønngul. Generelt lite bobler, alt later til å gå stille og rolig for seg. Er det stille før stormen? Når vi fører glasset til nesen, lukter det gjærbakst som hos bakeren. Herlig! Her snakker vi autolysekarakter! Men når vi snuser mer nøye, merker vi at den også har et mineralsk preg. Og at den har noe ungt, friskt ved seg. Så forventningene til smaken er store. Hva er egentlig greia med Beyoncé? I år 2000 besluttet Cattier å lage en veldig god og veldig dyr champagne på siden av den ordinære produksjonen. Barnet ble født i 2006 og fikk navnet Armand. Armand de Brignac (heretter kalt A. de B.). Mannen til Beyoncé begynte umiddelbart å rappe om denne champagnen, one thing led to another og Jay Z er nå tungt inne på eiersiden i A. de B. Og det er her vi sakte, men sikkert nærmer oss et spørsmål. For A. de B. produseres av og hos Cattier, og når de har høstet druene og laget basevinene, går de beste til A. de B. Vil ikke da bare de nest beste være igjen til Cattier? Etter det jeg har lest, ser visst ikke Cattier dette som noe problem, da A. de B. bare har en årsproduksjon på rundt hundre tusen flasker. Det er med andre ord kake til alle. Selv har jeg ingen forutsetninger for å vurdere om kvaliteten på Clos de Moulin er blitt forringet etter A. de B.s inntreden, men jeg lar spørsmålet henge illevarslende i luften … Så vi får smake og finne ut selv. Behagelig mousse. Oi! Den er kjempefrisk og fruktig. Sitrus er fremtredende. Appelsin. Og aprikos. Kanskje et bittelite jordbær? Men ikke bare frukt, vi merker litt kalkpreg også. Markant syre, men balansert. Ettersmaken er lang og en anelse bitter, kanskje med et hint av grapefrukt? Ren og elegant, sier nå jeg. Dosage: Redusert til 7 gram restsukker pr. liter. (ikke 8,2 som det angitt hos Vinmonopolet) Bestillingsutvalget Varenummer: 5324201 Pris: 499,90 Verdt prisen? Fem hundre … det begynner å bli noen kroner … Jeg må tenke meg om … Jo, søren heller – jeg bestiller en til! Importør: Mission Wine & Spirits as Champagne Cattier har dyrket druer i Chigny-les-Roses siden 1763, og har produsert egen champagne siden 1918. De eksporterer 60% av produksjonen, og selger til 70 land. I can feel your halo halo halo ... Bollinger har lenge hatt en høy stjerne i Norge, så hvorfor skal jeg skrive om denne gamle traveren som mange kjøper og enda flere kjenner? Å, nå skal han begynne å klage, si at den er oppskrytt og overpriset …Det er ikke slik at jeg nødvendigvis skryter av alle champagnene jeg omtaler, men Bollingers «standardchampagne» er en av de champagnene jeg selv oftest har valgt opp gjennom årene - da ligger det vel i kortene at jeg liker den.
Men vi får begynner med utseendet, skjønnhet kommer som kjent utenfra: I 2012 tok Bollinger i bruk en ny flaske, etter modell fra en flaske fra 1846 som de fant i kjelleren (eller kjellerne; Bollinger har 5,5 kilometer med kjellere under landsbyen Ay). Den nye flasken har en smalere hals som gir 20% mindre åpning. Dermed siver det mindre oksygen inn gjennom korken – hvilket i sin tur bidrar til at oksideringen går langsommere (ja, dette er bra.) Middels dyp strågul, skriver Polet, det er sikkert riktig, men i mitt glass funkler den da virkelig som ekte gull? For øvrig henger vinen i glasset, og boblene er små - men det er ingen overflod av dem: Hadde jeg ikke smakt denne før, ville jeg nesten blitt skuffet. (Cliffhanger: Jeg vil komme tilbake til dette fenomenet lenger nede ...) Når vi lukter på vinen, er det to stikkord som melder seg: Frukt og harmoni. For å beskrive duften (hvor vi bl.a. fornemmer aprikos, honning, blomster, jord og blåplommer), vil jeg bruke ord som rik, fyldig, frodig – men også frisk. Og det hele er så balansert; ingen av luktene stjeler plutselig showet, alle luktene er integrerte. Når vi endelig får lov til å smake, blir vi umiddelbart begeistret for den fløyelsmyke, kremaktige følelsen som skummet gir. Og smaken (rettere sagt smakene?) Modne epler, en slags krydret sitrussmak, tørket aprikos, solbær? Hvis jeg skal prøve å gå analytisk til verks, vil jeg si at vi kjenner frukt i flere stadier: frisk frukt, moden frukt og tørket frukt. Ettersmaken er lang og en smule bitter. Totalt sett vil jeg si at vinen er rund, rik, dyp – og likevel elegant og frisk. Special Cuvée er Bollingers NV (non vintage), altså «ikke- årgangsvin» - en blanding bestående av 60% pinot noir, 25% chardonnay og 15% pinot meunier. Den har også gjennomgått malolaktisk gjæring. Men dette forteller ikke hele historien: Bollinger gjør nemlig tingene på sin egen, kostbare måte for å opprettholde husstilen – bl.a. gjæres årlig en million flasker på gamle eikefat, og Special Cuvée lagres nå på bunnfallet i gjennomsnittlig tre og et halvt år (mot 15 måneder som er minstekravet.) Rosinen i pølsa er imidlertid de sagnomsuste magnumflaskene: Bollinger er alene om å oppbevare reservevinene under svakt trykk (og på bunnfall) i magnumflasker. Bollinger selv oppgir at de nå har hele 750.000 av disse «smaksbombene» - litt av en kjeller! Special Cuvée er en fyldig og kraftig vin - fyldig og kraftig til champagne å være, vel å merke – champagner er jo elegante, florlette viner, også denne. Så hva passer den til? Kanskje er den ikke førstevalget til aperitiff – men ellers er den aldeles fortreffelig å drikke for seg selv. Og ikke minst går den bemerkelsesverdig godt til mat. Selv har jeg f.eks. valgt Bollinger til ytre- og indrefilet av reinsdyr – ikke retter du umiddelbart tenker på å velge champagne til – men det gikk så det suste. Og jeg er nokså sikker på at den vil bestå spekemat-testen på 17. mai. Så tilbake til mysteriet med den beskjedne mengden bobler: Enkelte champagner er som fyrverkeri; det poffer og spruter og gnistrer noe voldsomt med en gang du åpner dem – og så dør de fort ut. Ikke så med Bollinger. Her – og dette er paradoksalt – vedvarer boblene, moussen, den fløyelsmyke følelsen i munnen. Selv på slutten av flasken – ja, selv i bunnen av det siste glasset - er det futt; vinen er nærmest ladet. Nevnte jeg forresten at den er god? Dosage: 9,3 gram sukker pr. liter Basisutvalget. Vinmonopolet har den inne i 304 butikker Pris: 449,- Verdt prisen? Alltid. Varenummer: 87901 Grossist: Haugen-Gruppen AS Champagne Bollinger ble etablert i 1829, og er det nest største selvstendige, familieeide og -drevne champagnehuset (bare Louis Roederer er større), og de eier hele 1640 dekar med vinmarker, hvorav 85% i grand cru og premier cru-landsbyer. Dette sikrer at så mye som 60% av druene kommer fra egen eiendom. I 2017 produserte de ca. tre millioner flasker champagne, 90% av disse var Special Cuvée. |