|
De færreste av oss tenker over hvilket firma som har importert champagnen vi drikker, vi er mer opptatt av hvordan den smaker. Av de rundt 70 grossistene som importerer champagne til Norge, er det bare én som utelukkende tar inn champagne: Champagneinwest AS. Hos de andre kommer champagnene i tillegg til stille viner, brennevin osv.  I champagnebloggen.no skriver jeg vanligvis omtaler av champagner, men nå gjør jeg et unntak, for jeg synes det er interessant at Champagneinwest har satset som en rendyrket champagneimportør.. Jeg har derfor tatt en prat med Patrik Widegren, mannen bak firmaet.
Han startet i vinbransjen så sent som i 2015, etter 20 år med telecom; jobbet for Nokia, Ericsson og andre, i Asia, Irak og en rekke andre land. Han bygget faktisk Afrikas første mobile bredbånd. Ingen opplagt bakgrunn for en vinimportør. Hva fikk deg til å skifte beite?
Hva sa de andre i vinbransjen til deg da du startet opp i 2015?
Konkurs har de ikke gått. Gasellebedrift tre år på rad. Fra en omsetning på 3 mill i 2019 til 9 mill i 2020 ligger selskapet an til 19 mill i 2021 – langt over økningen på 13% i salget av musserende i koronaåret 2021. Champagneinwest representerer nå nærmere 50 produsenter og solgte sist år ca 100 000 flasker. De er to ansatte; Patrik, og kona Camilla. Du må med andre ord ha nese for hva som selger?
Ja, hvordan velger du hvem du vil representere? Det finnes jo bokstavelig talt tusenvis av champagneprodusenter.
Patrik mener det foregår et tydelig generasjonsskifte i Champagne. Mange av de unge ønsker ikke å lage samme vin som foreldrene og besteforeldrene.
Jeg lurer av og til på hvordan Champagneinwest får fatt på gamle, sjeldne - og tør jeg si edle - champagner. Vazart-Cocquarts vintage fra 1989 f.eks. er tilgjengelig på Polet. Patrik svarer at andre vinanmeldere har spurt ham om det samme. Når du knytter kontakt med gode produsenter, har de som oftest et lite lager av gamle årganger innerst i kjelleren … Et spørsmål melder seg: Når du representerer 50 produsenter – har de da tillit til at du er i stand til å representere dem alle?
Hvis du skulle nevne et par av champagnene dine som har solgt bra?
Jeg merker at Patrik Widegren ikke er den som nøyer seg med staus quo: Nå har han, sammen med en annen, etablert firmaet Prune AS. Dette vil ta seg av import og salg av stille viner, røde som hvite, brennevin og annet godt. Selv vil han fortsette med å selge champagne. Og inneværende år vil han satse på produsenter i Club Tresors de Champagne (en sammenslutning av 28 kvalitetsprodusenter). Ennå er rundt 20 av disse ennå ikke representert i Norge. 5 år fram i tid? Flyr du rundt og etablerer 5G?
Patrik Widergren må nødvendigvis ha det travelt, men er likevel raus med tiden sin når han får anledning til å snakke om champagne. Jeg ønsker ham lykke til, og vi får håpe at han finner enda mer deilig champagne som vi ikke visste om.  «Pappa har laget champagne i 40 år, men har aldri opplevd maken til denne høsten! Det er virkelig et spesielt år!» svarer hun. Jeg har nettopp spurt Marie Barbier, som driver Champagne Émile Leclère sammen med sin yngre bror Vincent, om høsten har innfridd de høye forventningene. I år har «alle» i Champagne vært optimister. Forutsetningene skulle i hvert fall være de aller beste: I månedene november-januar falt det rekordmye nedbør (345 mm), og fra april av har de hatt finvær, toppet med en ualminnelig tørr og varm sommer. Men jeg var nysgjerrig på hvordan det faktisk ble – og skulle ikke Marie være den rette å spørre, så vet ikke jeg: Hun og broren er femte generasjon champagneprodusenter i Mardeul, rett utenfor Epernay. Champagne Emile Leclere er en RM (recoltant manipulant), som betyr at de lager champagne av egne druer. De eier 120 dekar, hvorav 70% er beplantet med pinot meunier, 10% med pinot noir og 20% med chardonnay. Og de produserer 100.000 til 120.000 flasker i året, fordelt på syv cuveer. Av disse er en blanc de blancs med navn 5 générations å få kjøpt på Vinmonopolet. «I år hadde vi hjelp av 35 plukkere,» sier Marie, sliten, men blid etter femten hektiske døgn. «Disse var fordelt i fire arbeidslag; tre fra Portugal, og ett fra Polen.»  "Vi startet innhøstingen fredag 24 august, og holdt på til lørdag," (altså 8. september), forteller hun. «Den første uken plukket vi meunier og pinot, og den andre uken chardonnay - den var forresten ikke helt moden, sukkerinnholdet var ennå litt lavt – men de øvrige druene har høyt sukker og alle har mye aroma …» Jeg spør, med tanke på den varme sommeren, om hvordan balansen mellom sukker og syre er. Hun svarer at syrenivået ligger på mellom 5,8 og 6 %, og konkluderer med å si at balansen mellom syre er «really good, better than in the beginning of the harvest …»  Men hva med mengden? Jeg hadde lest at Komiteen over alle komiteer i Champagne i slutten av juli besluttet å sette 10.800 kilo pr. hektar som maksgrense for produksjon også i år (samme tak som i fjor, de forutsetter nok at omsetningen av champagne vil holde seg stabil.) Så jeg spør Marie om hvor mye de høstet: «Enkelte av parsellene ga mellom 20 000 og 30 000 kilo pr. hektar! It was exceptionnal! utbryter hun – før hun legger til at de er nødt til å forholde seg til 10.800 kilo pr. hektar, som fastsatt. Men dette betyr også at de kan etterfylle lageret …  Jeg nevner at 88 var en god årgang, det samme var 98 og 08 – vil også 18 bli en stor årgang? "Det vet man aldri sikkert før en har fått anledning til å smake på vinen." "Men det blir vel årgangsvin fra 2018?" spør jeg, vel vitende om at spørsmålet er overflødig. «A vintage? Certainly!»  Vi vet jo at ikke alt er billigere på taxfree, men det er likevel litt ergerlig å se det svart på hvitt: På Flesland lokker de med Bollinger til 449 - det er bare 10 kroner over prisen på Polet ...  |