|
Philipponnat, tenkte jeg da jeg fikk øye på denne i nærbutikken, Philipponnat har jeg søren meg ikke smakt på tre år, for en forsømmelse. Og jeg kjøpte en flaske og spanderte på tilfeldig forbipasserende, som alle utbrøt «Å, den var god» o.l. Så gjentok jeg suksessen, flere ganger, og serverte den til venner og bekjente i disse førjulstider, og alle likte den godt, kors på halsen. Hm! Kanskje de bare var høflige?  Mange champagneprodusenter har sin egen vri, grep de tar i produksjonen for å oppnå sin egen stil. Hva er Philipponnats ess i ermet?
De har flere: For å oppnå hus-stilen, som kan sies å være intense champagner basert på pinot noir fra sørsiden av Montagne de Reims, høster de druene dristig sent – de ønsker etter sigende en overflod av modenhet. Er de ikke redde for uønsket oksidering? Veldig. Derfor har de presser nær vinmarkene i Mareuil-sur-Aÿ. Videre gjærer vinen i kjølige ståltanker, bortsett fra vinene fra de kraftigste parsellene: disse gjærer i eikefat for å oppnå kompleksitet, men også her kontrolleres temperaturen for å blokkere malolaktisk gjæring – ønsket er å bevare friskhet og unngå smørpregete aromaer. Det spesielle med akkurat vår vin er at reservevinene (som utgjør 30% av blenden) har vært lagret i en form for solera-system. Og ifølge den informative baksideetiketten er vinen i vår flaske en blanding av 68% pinot noir, 29% chardonnay og 3% meunier. Base er 2017. Vinen ble degorsjert i juli 2021 og dosagen er 8,0. Etter dette regnestykket er det på høy tid å feste champagnebeltene, smaking pågår: Vi ser: I glasset er den mer gul enn rød. Vi lukter: En middels intens duft av roser og tørket aprikos. Og vanilje. Vi drikker: En fruktig champagne, bred i munnen, frisk, men også bløt, sekundæraromaer fra pinoten, røde bær, mens tørket frukt gir et hint av tertiæraromoaer – vinen virker modnere enn alderen skulle tilsi. Harmonisk komponert, men likevel biter den i tungen. Ettersmaken er lang og med et tydelig innslag av sitrus, fra chardonnayen? Skal vi trekke for noe, må det være den beskjedne moussen. Jo, boblene er der, bittesmå, og når vi drikker en slurk bruser det godt i munnen. Og vi må ikke ha masse bobler, men her, i en såpass ung champagne, kunne vi ønsket oss en boble eller to i tillegg. Royale Réserve Brut er den rimeligste cuveen fra Philipponnat – et relativt lite hus, som selger rundt 500 000 flasker i året. De har imidlertid et uttalt ønske om å lagre champagnene lengre før salg, og de er nå oppe i 2,5 millioner flasker som ligger og feiter seg i den 1,5 kilometer lange kjelleren. Med en pris på 459,90 konkurrerer Philipponnat med standardchampagnen fra flere av de fremste champagnehusene – Charles Heidsieck er nok den argeste konkurrenten i samme sjanger. Begge er strålende champagner. Til de som insisterer på champagne til pinnekjøttet: her ville jeg nok valgt en annen med høyere syre. Men til det meste ellers gjør Philipponnat susen. Philipponnats Royale Réserve Brut er en skikkelig all-rounder som alle vil like. Høres som alle vil like kjedelig ut, er det min feil, jeg som ikke har klart å få fram hvilken flott champagne og anvendelig champagne Philipponnat byr på her. Og den er altså kommet i polkategori 6 – dermed er den tilgjengelig i en butikk nær deg. Til slutt vil jeg ønske alle en god og smittefri jul😊 Varenummer: 5647301 Pris: 459,90 Tilsatt sukker: 8 gram pr liter Syre: 6,7 gram pr liter Importør: Bonum Beverages AS Produsent: Champagne Philipponnat I april 1788 – ennå 13 år før han ble president i USA - var Thomas Jefferson på heisatur til Champagne. Dvs. han var på en dannelsesreise til Europa, men det var visst i Frankrikes mange vinområder han dannet seg mest. Under oppholdet i Champagne skrev han bl.a. at her er mange hvite viner laget av blå druer.  Champagne R.H. Coutier holder til i Ambonnay, en av de aller fremste pinot-landsbyene. Den vinen vi skal smake her og nå, er da også en blanc de noirs laget på pinot. Vi kan jo begynne med å snu flasken. Etiketten på baksiden forteller oss at 60% av vinen er fra 2011, 40% fra 2010 (og sistnevnte andel er lagret på eikefat.) Bare 3000 flasker er produsert. Dosage: 4 sukker pr liter. Degorsjert: Desember 2020. Eksemplarisk! En baksideetikett som forteller oss noe. Kan det bli for mye informasjon? Trenger vi å åpne flasken? Vi vet jo nesten hvordan det smaker? Bare nesten … Selvfølgelig må vi kontrollere. Altså: I glasset er vinen mer gul enn rød, gyllengul. På nesen er intensiteten medium pluss. Hva lukter det da? Tørket frukt, definitivt, nærmere bestemt mørke plommer, fersken, aprikos. Tertiæraromaer fra lagringen altså. Vi mener å snuse inn lukten av valnøtter og gravensteinepler også, men det kan være fantasien. Jo, og så et svakt tropisk innslag av pasjonsfrukt. Når vi har drukket noen gode slurker, må jeg ty til det forferdelige ordet sømløst: den smaker jo akkurat som den lukter … Champagnen har et gjennomført særpreg, som ikke er lett å beskrive, men som må være summen av alle delene … Den er ikke overvettes kompleks, men det den mangler i kompleksitet, tar den igjen i konsentrasjon. Kanskje skal vi være glad til, for det den smaker, smaker godt. En overraskelse byr vinen likevel på: Produsenten har tilsatt forsiktige 4 gram sukker pr liter (altså er det en extra-brut) – og den har ikke gjennomgått malolaktisk gjæring: På papiret ser dette ut som definisjonen på et barberblad – men så er champagnen helt annerledes, mye mykere, bløtere enn ventet - må være mye fruktsødme. Under oppholdet i Champagne for 233 år siden skrev Jefferson også at pinot er en finere drue enn chardonnay. Etter å ha smakt R.H. Coutiers Cuvée Henri III er det fristende å si seg enig med presidenten. Henrik III er en deilig, smaksrik blanc de noirs med et godt lagringspreg. Perfekt til høstkvelder når regnet plasker mot ruten. Varenummer: 13139601 Vinmonopolet: Notodden, Holmen senter, Aker Brygge. Vi andre må bestille den. Syre: 7,2 gr. pr liter Sukker: 4,0 gr. pr liter Pris: 579,90 Importør: Pure Wine AS Produsent: Champagne R.H. Coutier Bildet under: Fra et besøk hos R.H. Coutier før koronaen. Undertegnende i blå jakke.  Ayala vet at både du og jeg er utålmodige og at vi noen ganger gir etter for fristelsen og åpner den champagneflasken vi egentlig hadde tenkt å lagre i noen år til. Derfor har Ayala begynt å ta vare på champagnen for oss, de selger den ikke før vinen står i full blomst. Barnesikring, med andre ord.  Ja, dette er visst konseptet med No. 7, som er den andre i en planlagt serie med solmodne champagner produsert i begrenset volum. 7-tallet refererer til at vinene i denne blenden kommer fra 7 landsbyer (fem i Côte des Blancs og to i Montagne de Reims) – og at alle er fra 2007. No. 7 er den nest dyreste fra Ayala, og koster staute 869,90 på handelslaget. Til den prisen har vi grunn til å vente oss en virkelig god champagne. Får vi det? Vi er selvfølgelig ikke så primitive at vi dømmer etter utseendet, men når vårt øye skuer så utrolig små bobler, og disse stiger vedvarende til værs i glasset, må det likevel være lov å gjøre seg tanker basert på utseendet. Lavt trykk? Lagret lenge? Å ja. 11 år på bunnfallet ... Og annengangsgjæringen fant sted under kork – ikke under den vanlige bruskorken («crowncap»). Hvorfor? Nei, det må vel være fordi produsenten ønsket mikro-oksydering da? Mer arbeid ble det i hvert fall på dem under degorsjeringen som fant sted i juli 2019. Hvordan var 2007-årgangen? Sånn extra medium, chardonnayen klarte seg visst best, ifølge folk som har greie på det. Flaks da at vår vin inneholder en overvekt av chardonnay: 67% mot 33% Pinot (ikke 80/20 som Polet oppgir.) Idet vi fører glasset til nesen, lukter vi blomster og karamell, nei ikke karamell, honning er det selvfølgelig. «Mer blomster enn frukt,» noterer vi mens vi snuser inn en duft av (sen-)sommer. I munnen kjenner vi gule epler, nøtter, sitrus, men først og fremst tenker vi at No. 7 er en smaksrik champagne, hvor frukten har passert ulike stadier i tidsmaskinen og byr på tertiæraromaer vi aldri får med en yngre vin. Ettersmaken er lang og behagelig. Den litt sødmefylte sitrussmaken gjør meg nysgjerrig på hvor mye sukker de har tilsatt: Beskjedne fem gram pr liter oppgir produsenten (ikke seks, som det står hos Polet). Vinen er dermed en extra brut, men balansert mot det relativt lave syrenivået, holdes det hele i beundringsverdig likevekt. Er den god? Ja, det også. Ja, erru gæern! Alle som bare har smakt blodferske champagner som kommer rett fra gyropaletten, burde unne seg å smake en slik modnet, utviklet champagne. Kanskje en fin presang til en som har drukket en del champagne, men ikke har funnet fram til denne på egenhånd? Vinen er å finne i bestillingsutvalget. Er den verdt å vente på? Ja. Varenummer: 11600901 Pris: 869,90 Syre: 4,2 gram pr liter Dosage: 5,0 gram pr liter Importør: Haugen-Gruppen AS Produsent: Champagne Ayala PS:
Med en pris på nærmere ni hundre kroner, stiller Ayala No. 7 i et vanskelig felt med sterke konkurrenter. Eller gjør den egentlig det? Jeg scrollet fort nedover Polets utvalg av champagner i prisklassen 750-1000. Resultat: 90. Nei, det er ikke riktig, for hele 48 av dem var merket utgått, utsolgt eller kan ikke bestilles. I praksis står dermed mange av oss igjen med drøyt 40 champagner i noenlunde samme prisleie. Og tar vi en titt på vaskeanvisningene, er det faktisk ikke så mange i samme sjanger som Ayala No. 7 - kanskje vil den hevde seg bra? «You are an Influencer then?» «Ehh …» Rødmende av skam bøyde jeg hodet: Influencer? Ikke hadde jeg leppene, ikke var jeg korrupt nok, ikke hadde jeg en milliard klikk - jeg hadde imidlertid påberopt meg champagnebloggen.no i håp om å få et oppgradert besøk hos Launois, og straffen var at de plasserte meg i en stol og satte seks flasker foran meg, hvorav fire smakte helt likt.  Der og da – ansikt til ansikt med åttende generasjon Launois som satt ytterst på stolen og forventet nyanserike tilbakemeldinger på de fire champagnene som smakte helt likt - jeg har fortrengt hva jeg sa. Men jeg har smakt champagner fra Launois både før og etter dette - og hver gang har jeg tenkt: de er jo gode, men det må da være forskjell på dem? La oss nøye oss med å smake én av dem - den dyreste av de som er til salgs i Norge: Launois Grand cru Blanc de blancs 2015 – denne har nemlig fått plass i basisutvalget og koster 414,90. Interessant for mange av oss. Launois holder til i landsbyen Le Mesnil-sur-Oger midt i Côte des Blancs, det fremste området for dyrking av chardonnay. Vår vin er da også en blanc de blancs – fersk til årgangsvin å være, fra 2015. Den kommer på Lauonis´ lett gjenkjennelige flasker – akkurat til denne har de valgt blankt glass. Fint å se på, men vi bør holde flasken unna både sollys og elektrisk belysning, ellers risikerer vi at vinen taper seg fort og får en smak av lys (goût de lumière som forringelsen så vakkert heter på fransk.) Men dette vet jo alle. Så er den noe tess? Duften minner om klær som har tørket på snoren, men når vi lukter en gang til, tenker vi på sitrus, kanskje litt eple - men ikke minst lukter vinen det samme som de fleste andre blanc de blancs-champagner født og oppvokst på det skrinne jordlaget over kalkgrunnen i Cote des Blancs. Mineralsk, som mange vil si. I munnen smaker den egentlig som forventet: dette er en standard blanc de blancs fra området (og dette er et nøytralt utsagn, det ligger ingen nedvurdering i det fra min side.) Frisk og godt, men det er kanskje ikke så fryktelig mye å si. Men har da Grand cru Blanc de blancs 2015 ingen hemmeligheter? Jo, faktisk. Vi merker at frukten har rukket å utvikle sekundæraromaer, og i motsetning til mange av sine sukkerfattige klassekamerater, har vinen en fylde og - ja, skal vi kalle det en slags varme? Produsenten har tilsatt seks gram sukker - akkurat på grensen mellom brut og extra brut. På den ene siden gir den utviklede frukten inntrykk av at de kanskje har tilsatt bitte lite grann mer sukker enn seks gram - på den annen side gir den høye syren (7,8) inntrykk av at vinen kanskje er tilsatt bitte lite grann mindre sukker enn seks gram ... Der ligger det og vipper. Og i mine øyne holder vinen holder balansen. Launois Grand cru Blanc de blancs 2015 er en god, behagelig champagne, som mange vil like. Kjør på! Pris: 414,90 Varenummer: 4196801 Syre: 7,8 gram pr liter Sukker: 6,0 gram pr liter Importør: Flaaten Produsent: Champagne Launois  Reisetips! Launois har også et champagnemuseum. Nå som flere og flere av oss, med koronapasset hevet som et septer i hånden, fryktløst akter å krysse grensen til EU, vil jeg virkelig anbefale dette museet til den som har tenkt seg til Champagne. At Bernard Launois har hatt tid til å lage utmerket champagne i flere tiår er et under: hans samlerinteresse er visstnok legendarisk, og hver gang en vinbonde ville bli kvitt noe gammelt ræl, ringte han Bernard og spurte om han var interessert. Det var han. Hver gang. Museet inneholder derfor alt som har med champagne å gjøre. Og den som forbinder champagneproduksjon med store, skinnende ståltanker i klinisk rene lokaler, får her et innblikk i en meget jordnær geskjeft. For museet, se https://www.champagne-launois.fr/en/le-musee/
Bare 1,2 % av all champagnen som eksporteres er årgangschampagne. Alle dere andre visste sikkert at tallet var så lavt, men jeg for min del ble forbauset da jeg fant det ut. Når jeg så leser det med liten skrift, oppdager jeg at vi i Norge skiller oss ut, for akkurat vi drikker 5,8% vintage.
Når det gjelder de svindyre prestisjecuveene har jeg ikke tallene for Norge, men for verden utenfor Frankrike står de for 4,9% av volumet (men 16,5% av verdien), mot årgangschampagnene som altså utgjør 1,2% (og genererer 1,5% av verdien.) (Alle tall: Comité Champagne) Mest drikker vi av de rimeligere årgangsløse, non vintage, standardchampagnene. En tommelfingerregel sier at en årgangschampagne koster 150- 200 kroner mer enn en standard non vintage fra samme produsent – er de verdt det? I alle champagnebøker står det at de er det. La oss finne det ut selv. Til eksperimentet har jeg valgt vintage-champagner fra norgesvennene Piper-Heidsieck, Taittinger og Pol Roger. Vi tar produsentene på ordet når de sier at vintage lager de bare i de beste årene. Vinen skal altså bære produsentens kjennetegn – men skal samtidig smake av året … Først ut er Piper-Heidsieck, for de selger fortsatt sin vintage fra det sagnomsuste året 2008. Stikkordsmessig: Hvordan er den? Piper-Heidsieck, vintage 2008 På nesen: utpreget sitrus + røde epler + blåplommer. Mye gjær(lukt) – som ennå ikke er blitt gjærbakst. I munnen: markert sødme. Svært fruktig/fruktrik. Fyller munnen, «bred.» Tertiæraromaer røper at den er utviklet. Lukten er mer spennende enn smaken. Pris: 579,90 (Deres non vintage Brut koster 439,90) Taittinger, vintage 2014 Duften er intens, og med et særpreg som … ja, det er noe gummiaktig, den minner meg faktisk om – tør jeg si det? - cava. Aprikos. Honning. Jo visst, men i munnen er Taittinger snevrere enn Piper-Heidsieck (vi får ikke hele paletten.) Men med skarpere bitt, høyere syre. Selv om den er laget på 50/50 pinot/chardonnay, smaker den lite «rødt.» Reduktiv i stilen («lukter blikkboks»). Vinen virker ikke helt forløst, kanskje har den ikke fått nok tid til å utvikle seg? Smaker bedre enn den lukter (motsatt av Piper-Heidsieck.) Pris: 639,90 (Deres non vintage Brut Réserve koster 449,90) Pol Roger, vintage 2013 Her dufter det gule frukter, aprikos, nektariner, epler – vi merker en «lang nese» (noe som i denne sammenheng er positivt ment). I tillegg har vinen en sitrus-snert. Og den er avstemt, balansert. I munnen smaker den som den lukter. Bare deilig alt sammen. Jeg smakte Pol Roger 2009 for et par år siden og likte den, men jeg må si at 2013 er bemerkelsesverdig mye bedre. Pol Roger må ha hatt tilgang til eksepsjonelt gode druer denne høsten. Pris: 619,- (Deres non vintage Brut Réserve koster 469,-) Pol Roger vinner dermed dette heatet - i hvert fall med meg som dommer. Men er noen av dem verdt 150-200 kroner mer enn de samme produsentenes non vintage-standardchampagner? Piper-Heidsieck? Nei. Taittinger? Nei. Pol Roger? Ja. Men vi mister aldri vår nysgjerrighet: kanskje blir neste årgangschampagne mye bedre? Vi er to som smaker, og den andre, som ikke er meg, utbryter: «Denne lukter ikke billig.» Den andre, som ikke er meg, er en dreven champagnesmaker, så utsagnet er en innledende fjær i hatten for denne champagnen. Jeg for min del noterer middels intens duft av tørket høy, appelsinskall, mandler, valnøtter, fiken … Så snuser jeg på noen tulipaner i en vase, kan det være dét? Nei, det kan det ikke.  Men endelig kan vi drikke.
Kjempedeilig, ganske enkelt kjempedeilig. Men hva smaker den, bortsett fra deilig? «Som når du tar en bit av en fersken, og det renner nedover haken og du får smaken av semsket eple,» sier den andre, som ikke er meg. Jeg supplerer med at jeg for min del smaker nektarin og frukt fra tropene. Generelt virker champagnen ren, balansert og den tar stor plass i munnen. Ettersmaken er lang, og jeg tar sjansen på å si at jeg merker et hint av chili(!). Sikkert feil. Her kunne vi ha stoppet, men da får vi ikke fram hva som er spesielt med denne champagnen. Hva er det som er spesielt med denne champagnen da? Svaret på gåten ligger begravd i navnet: d`Ay Blanc de blancs – altså en blanc de blancs fra Ay. Hva er landsbyen Ay viden kjent for? Pinot noir. Hva er champagnen vår laget av? Chardonnay. Dette er jo kjempeinteressant! Gaston Chiquet begynte å lage champagne under eget navn i 1919 – men familien har selvfølgelig dyrket druer siden 1746 (og det er ikke tull engang). Det er sønnesønnene Antoine og Nicolas som driver virksomheten nå, med Marion, Antoines datter, som kjellermester. De eier 23 hektar, og er dermed store til growers å være. Men de har plantet druestokkene på en gammeldags måte, som sikrer lavere utbytte – noe som kommer oss til gode. Gaston Chiquet lanserte Ay Blanc de blancs i 1950. Den dag i dag kjenner jeg bare én annen produsent som lager en blanc de blancs av chardonnay fra Ay (R. Pouillon.) Sammenlignet med typiske blanc de blancs-er fra Côte de Blancs, har vår champagnen mindre av de vante aromaene av sitrus og eple. Til gjengjeld er den rett og slett mykere og «varmere» med sin modne frukt. «For kompleks til aperitiff,» sier den andre, som fremdeles ikke er meg. «Ja, men er den ikke god til aperitiff da?» innvender jeg. «Jo, men det er nesten bortkastet, folk smaker ikke så nøye da …» Så vi spiser reker. Og drikker Gaston Chiquet d`Ay Blanc de blancs brut til. Hvorfor har de ikke litersflasker? Når jeg akkurat nå dobbeltsjekker hvilke butikker som har vinen inne, leser jeg at den er utsolgt - i dag! Ergerlig! Håper importøren tar den inn fort som bare rakkern, for denne bør du merke deg. Jeg vil i hvert fall kjøpe den på ny! Varenummer: 6289201 Pris: 449,40 Syre: 6,4 gram pr liter Sukker: 6,7 gram pr liter Produsent: Champagne Gaston Chiquet Importør: Viva Vino Hva har champagneprodusenter som Palmer, Nicolas Feuillatte, Mailly og Saint Gall felles? Jo, de er kooperativer, som det finnes 140 av i Champagne. 139 av disse ble til ved at mindre dyrkere slo seg sammen for å kunne produsere champagne, og ikke bare selge druer. Men med Palmer var det annerledes:  Da grunnleggerne av Palmer - syv vinbønder som allerede laget sine egne champagner - gikk sammen i 1947, var det for å lage en felles vin, en blend de ikke kunne lage hver for seg. Nå er Palmer 320 dyrkere fra 40 landsbyer, som til sammen eier 415 hektar med vinmarker …
Men det var Vintage 2012 vi skulle smake. Er den god? Blir forventningene innfridd? Vi snakker altså om en brut laget på 50/50 Chardonnay og Pinot noir. I glasset ser vi at vinen er strågul. På nesen merker vi først ... ingenting: intensiteten er kanskje medium minus. Men når vi fører glasset nærmere nestippen, kommer mye på en gang: sitrus, grønne og gule epler, noe søtt blomsteraktig. Og tørket aprikos, og honning (skriver seg sikkert fra den lange lagringen, vinen har vært hele åtte år in the making.) Når vi endelig hvelver vinen i oss, kan vi også plusse på med rød grapefrukt, dessuten får jeg et innfall: «svisker med syre.» Videre noterer vi oss stor munnfølelse, og en lang, sødmefylt og rettlinjet ettersmak. Palmer 2012 er ikke utpreget kompleks, snarere fokusert på få, dominerende aromaer av moden og tørket frukt, som signaliserer en utviklet vin. Det er en fin champagne, men har den særpreg? Punkt 1: Champagneprodusenter skryter ofte av at de har hentet Chardonnayen fra landsbyene i Côte de Blanc. Palmer benytter Chardonnay fra egne vinmarker i Montagne de Reims (som først og fremst er kjent for sin Pinot noir.) Hva kjennetegner Chardonnay fra Montagne? Jeg husker ikke helt, men vet at den i hvert fall har et mer markert preg av sitrus. Punkt 2. En vintage skal uttrykke både produsenten og årgangen. Hvordan var 2012? Visstnok veldig delte meninger i 2012, men nå mener mange at den er knall. Ikke minst de produsentene som hadde is i magen og ventet til det siste med å plukke, er blitt belønnet med champagner med stor konsentrasjon. Tror vi kan hake av for begge her. Ellers? Hvordan er boblene? Med det samme vi skjenker i glasset, bruser det kraftig med store bobler. I glasset dør det imidlertid fort ut. Jeg må ikke ha masse bobler, men selv om brenningen bruser mellom tennene når vi drikker, griper jeg meg i å savne mer spritz. Så er det noe påfallende: Palmer 2012 er så myk på nesen at jeg blir overrasket over hvor fremtredende syren er. Jeg forestiller meg at sødmen sitter på én høy barkrakk, og syren på en annen høy barkrakk. Men så klarer vi ikke å dytte barkrakkene helt inntil hverandre slik at syre og sødme blander seg. Noe sånt. Så det blir vel en reell innvending: syren er for fremtredende. Er Palmer Vintage 2012 en god champagne? Absolutt. Men virker jeg ikke litt skuffet? Jeg er vel det, da. Den koster tross alt seks hundre og femti kroner, og til den prisen har vi også andre gode å velge mellom. Bestillingsutvalget Varenummer: 3567001 Syre: 7,6 gram pr liter Sukker: 8 gram pr liter Pris: 649,90 Produsent: Palmer&Co Importør: Palmer Wine AS «Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.»  En blanc de noirs laget på Pinot noir må være den perfekte vinterchampagnen. Som varm kakao på en kald skitur, lissom. Men her blir vi overrasket: dette er sommer, vimpelen blafrer svakt i den late brisen …
Ja, Princes Blanc de noirs er på flere måter utypisk til å være laget utelukkende på Pinot - allerede fargen i glasset er lysere enn hos røkla. Boblene er bitte, bitte små, og duften har medium intensitet. Selv om vinen har vært lagret på bunnfallet i fire år, lukter og smaker det «ungt» - bringebær, et hint av solbær – modningen gir seg til kjenne med tertiæraromaer som honning og tørket aprikos. Huset de Venoge ble etablert av sveitseren Henri-Marc de Venoge i 1837. Så flinke som de er til å lage klokker i Sveits, må de jo være gode på presisjon - og det synes jeg faktisk denne vinen bærer preg av: De har fintunet balansen mellom friskhet og aromatisk bredde. Vinen er lett, men også kompleks, ettersmaken lang. Alt er dempet, ingen «peaker» som stritter til værs. Syre og sødme går opp i en høyere enhet. Kort sagt: En frisk, deilig, harmonisk champagne. Selv om jeg er glad i de mer typiske, robuste blanc de noirs-ene, setter jeg også stor pris på denne lette, antydende varianten av arten. Hadde vi ikke visst bedre, kunne vi fort tenkt at Princes Blanc de noirs også inneholder Chardonnay. Men bare Pinot altså, fra – ja hvor? Selvskryt skal vi som kjent lytte til, for det kommer fra hjertet. Før jeg fant ut hvor druene til denne champagnen var høstet, gjettet jeg på landsbyene Verzy og Verzenay på nordsiden av Montagne de Reims. Champagnene fra nordsiden har ofte en slags svalhet som får meg til å tenke på vannet i gamle, dype, kalde brønner på en varm sommerdag. Jeg sjekker: Ja, druene kommer fra Verzy og Verzenay. (At noen av dem også kommer fra Les Riceys – en landsby helt sør i Aube - gjettet jeg ikke i det hele tatt. Selvskryt slutt). Konklusjon: En blanc de noirs vil ikke alltid være førstevalget til aperitiff, men her vil jeg si at det er en fulltreffer. Og Princes er jo som laget for lyst kjøtt. Men i motsetning til mer rustikke blanc de noirs-er, vil den muligens klappe sammen til rødt kjøtt? Vet ikke, men deilig er den, uansett. Eller er jeg helt på bærtur? Jeg kan ikke dy meg, og konsulterer velrennomerte Guide Hachette des Vins: De gir Princes Blanc de noirs to stjerner av tre mulige (de fleste får ingen). To stjerner hos dem betyr Vin remarquable. Så det, så! Bestillingsutvalget (den har vært utsolgt, men er nylig kommet inn igjen) Varenummer: 11345101 Syre: 4,4 gram pr liter Sukker: 6 gram pr liter Pris: 665 Produsent: Champagne de Venoge Importør: Flaaten Champagnehuset de Venoge går ofte under radaren, men ledet av Gilles de la Bassètiere produserer de 1,7 millioner flasker i året og eksporterer til mer enn 40 land, mest til Tyskland og Storbritannia. Påstand: De senere årene har Polet tatt inn fryktelig mange sukkerfattige, smale, stramme blanc de blancs-champagner fra skrinne jordlapper i Côte de blancs. Dette kan forderve ungdommen ved å gi dem inntrykk av at all champagne laget på Chardonnay skal smake som kniver tappet på flaske.  Innvending: Det er ikke sikkert at dette er tilfelle. Jeg har ikke giddet å telle … Men hvis vi likevel, bare for et øyeblikk, sier at min påstand er riktig, hjelper det oss når vi nå skal artsbestemme Joseph Perriers non-vintage blanc de blancs. For denne er annerledes.
Champagnehuset Joseph Perrier holder til i idylliske Châlons en Champagne, hvor de lever et stille og tilbaketrukket liv – men ikke mer skjult for omgivelsene enn at de selger én million flasker årlig. En av disse flaskene har altså havnet i vårt hus, og når vi skjenker i glasset legger vi aller først merke til at boblene er ytterst små. Har de laget champagnen med lavere trykk? Eller er de et resultat av at denne non-vintagen har fått ligge hele fem år på bunnfallet før degorsjeringen? Og så: Her lukter det champagne! Denne er «mønstergyldig.» En uttalt duft av gjærbakst – og i tillegg registrerer vi modne frukter, valnøtt, kirsebær, gule epler, roser. Og det er mer: Våte steiner, asparges, tang – ja, i det hele tatt noe vått; våt ull, vått gress, rettere sagt høy, ennå ikke helt tørt høy som henger på hesjer i sol og i vind. Smaken følger duften – i tillegg noterer vi vanilje. Selv om vi merker en bitterhet langs jekslene, er det noe forsonende ved denne champagnen. Den er svært behagelig. Oppskrift: 100% Chardonnay, 15% reserveviner, mengde tilsatt sukker: 7 gram pr liter. Riktignok kjøper Joseph Perrier druer fra tre kjente landsbyer i Côte de blancs, men de benytter seg også av råvarer fra egne vinmarker i Cumieres, med sine varme solhellinger og dypere jordsmonn. Og så kjøper de fruktig og frisk Chardonnay fra Vitryat (området rundt byen Vitry-le-Francois.) Men blir det godt? Ja, det blir godt. Cuvée Royal Blanc de blancs har en svært behagelig ettersmak – den er ikke superlang, men toner stille ut. Hva, er det ikke mer igjen?! Bestillingsutvalget Varenummer 1870201 Syre 5,1 gram pr liter Sukker 7,0 gram pr liter Pris: 590 Verd prisen? Ja, hvis vi ønsker en smaksrik blanc de blancs fra tiden før noen påførte oss sukkerskam. Produsent: Champagne Joseph Perrier Importør: Great Grape Norge AS |
