|
Vi er to som smaker, og den andre, som ikke er meg, utbryter: «Denne lukter ikke billig.» Den andre, som ikke er meg, er en dreven champagnesmaker, så utsagnet er en innledende fjær i hatten for denne champagnen. Jeg for min del noterer middels intens duft av tørket høy, appelsinskall, mandler, valnøtter, fiken … Så snuser jeg på noen tulipaner i en vase, kan det være dét? Nei, det kan det ikke.  Men endelig kan vi drikke.
Kjempedeilig, ganske enkelt kjempedeilig. Men hva smaker den, bortsett fra deilig? «Som når du tar en bit av en fersken, og det renner nedover haken og du får smaken av semsket eple,» sier den andre, som ikke er meg. Jeg supplerer med at jeg for min del smaker nektarin og frukt fra tropene. Generelt virker champagnen ren, balansert og den tar stor plass i munnen. Ettersmaken er lang, og jeg tar sjansen på å si at jeg merker et hint av chili(!). Sikkert feil. Her kunne vi ha stoppet, men da får vi ikke fram hva som er spesielt med denne champagnen. Hva er det som er spesielt med denne champagnen da? Svaret på gåten ligger begravd i navnet: d`Ay Blanc de blancs – altså en blanc de blancs fra Ay. Hva er landsbyen Ay viden kjent for? Pinot noir. Hva er champagnen vår laget av? Chardonnay. Dette er jo kjempeinteressant! Gaston Chiquet begynte å lage champagne under eget navn i 1919 – men familien har selvfølgelig dyrket druer siden 1746 (og det er ikke tull engang). Det er sønnesønnene Antoine og Nicolas som driver virksomheten nå, med Marion, Antoines datter, som kjellermester. De eier 23 hektar, og er dermed store til growers å være. Men de har plantet druestokkene på en gammeldags måte, som sikrer lavere utbytte – noe som kommer oss til gode. Gaston Chiquet lanserte Ay Blanc de blancs i 1950. Den dag i dag kjenner jeg bare én annen produsent som lager en blanc de blancs av chardonnay fra Ay (R. Pouillon.) Sammenlignet med typiske blanc de blancs-er fra Côte de Blancs, har vår champagnen mindre av de vante aromaene av sitrus og eple. Til gjengjeld er den rett og slett mykere og «varmere» med sin modne frukt. «For kompleks til aperitiff,» sier den andre, som fremdeles ikke er meg. «Ja, men er den ikke god til aperitiff da?» innvender jeg. «Jo, men det er nesten bortkastet, folk smaker ikke så nøye da …» Så vi spiser reker. Og drikker Gaston Chiquet d`Ay Blanc de blancs brut til. Hvorfor har de ikke litersflasker? Når jeg akkurat nå dobbeltsjekker hvilke butikker som har vinen inne, leser jeg at den er utsolgt - i dag! Ergerlig! Håper importøren tar den inn fort som bare rakkern, for denne bør du merke deg. Jeg vil i hvert fall kjøpe den på ny! Varenummer: 6289201 Pris: 449,40 Syre: 6,4 gram pr liter Sukker: 6,7 gram pr liter Produsent: Champagne Gaston Chiquet Importør: Viva Vino Hva har champagneprodusenter som Palmer, Nicolas Feuillatte, Mailly og Saint Gall felles? Jo, de er kooperativer, som det finnes 140 av i Champagne. 139 av disse ble til ved at mindre dyrkere slo seg sammen for å kunne produsere champagne, og ikke bare selge druer. Men med Palmer var det annerledes:  Da grunnleggerne av Palmer - syv vinbønder som allerede laget sine egne champagner - gikk sammen i 1947, var det for å lage en felles vin, en blend de ikke kunne lage hver for seg. Nå er Palmer 320 dyrkere fra 40 landsbyer, som til sammen eier 415 hektar med vinmarker …
Men det var Vintage 2012 vi skulle smake. Er den god? Blir forventningene innfridd? Vi snakker altså om en brut laget på 50/50 Chardonnay og Pinot noir. I glasset ser vi at vinen er strågul. På nesen merker vi først ... ingenting: intensiteten er kanskje medium minus. Men når vi fører glasset nærmere nestippen, kommer mye på en gang: sitrus, grønne og gule epler, noe søtt blomsteraktig. Og tørket aprikos, og honning (skriver seg sikkert fra den lange lagringen, vinen har vært hele åtte år in the making.) Når vi endelig hvelver vinen i oss, kan vi også plusse på med rød grapefrukt, dessuten får jeg et innfall: «svisker med syre.» Videre noterer vi oss stor munnfølelse, og en lang, sødmefylt og rettlinjet ettersmak. Palmer 2012 er ikke utpreget kompleks, snarere fokusert på få, dominerende aromaer av moden og tørket frukt, som signaliserer en utviklet vin. Det er en fin champagne, men har den særpreg? Punkt 1: Champagneprodusenter skryter ofte av at de har hentet Chardonnayen fra landsbyene i Côte de Blanc. Palmer benytter Chardonnay fra egne vinmarker i Montagne de Reims (som først og fremst er kjent for sin Pinot noir.) Hva kjennetegner Chardonnay fra Montagne? Jeg husker ikke helt, men vet at den i hvert fall har et mer markert preg av sitrus. Punkt 2. En vintage skal uttrykke både produsenten og årgangen. Hvordan var 2012? Visstnok veldig delte meninger i 2012, men nå mener mange at den er knall. Ikke minst de produsentene som hadde is i magen og ventet til det siste med å plukke, er blitt belønnet med champagner med stor konsentrasjon. Tror vi kan hake av for begge her. Ellers? Hvordan er boblene? Med det samme vi skjenker i glasset, bruser det kraftig med store bobler. I glasset dør det imidlertid fort ut. Jeg må ikke ha masse bobler, men selv om brenningen bruser mellom tennene når vi drikker, griper jeg meg i å savne mer spritz. Så er det noe påfallende: Palmer 2012 er så myk på nesen at jeg blir overrasket over hvor fremtredende syren er. Jeg forestiller meg at sødmen sitter på én høy barkrakk, og syren på en annen høy barkrakk. Men så klarer vi ikke å dytte barkrakkene helt inntil hverandre slik at syre og sødme blander seg. Noe sånt. Så det blir vel en reell innvending: syren er for fremtredende. Er Palmer Vintage 2012 en god champagne? Absolutt. Men virker jeg ikke litt skuffet? Jeg er vel det, da. Den koster tross alt seks hundre og femti kroner, og til den prisen har vi også andre gode å velge mellom. Bestillingsutvalget Varenummer: 3567001 Syre: 7,6 gram pr liter Sukker: 8 gram pr liter Pris: 649,90 Produsent: Palmer&Co Importør: Palmer Wine AS I dette annus horribilis hadde det vært så hyggelig å finne en champagne som både er billig (eller «billig») - og god. Og som i tillegg er tilgjengelig i en rekke butikker. Med en pris på 329,90 nærmer vi oss den nedre grense for champagne som det er vits i å kjøpe – skal vi denne gang finne en ny favoritt blant «budsjett-champagnene?»  Det som gjorde meg nysgjerrig på Pertois-Morisets L´assemblage brut da den kom på Polet for et år siden, var 1) at produsenten unngår malo – og 2) at de i 2015 ble medlem av Club Trésors de Champagne (en sammenslutning av kvalitets-produsenter.)
I glasset er vinen relativt gul. Duften er medium intens, med et floralt preg + pære + en kasse med røde epler – men også et hint av moden frukt. L´assemblage er laget på 50% Chardonnay og 50% Pinot noir. Pinoten gjør mer av seg enn Chardonnayen. Vinen smaker slik den lukter, men det er noe jeg ikke får til å stemme: en slags tertiæraroma av tørket aprikos – har vinen virkelig rukket å utvikle dette, etter to år på bunnfallet og ett år i min kjeller? Uansett: Medium lengde, noterer vi. Og vinen kommer best til sin rett hvis den får tid til å utfolde sine kunster i glasset. Polet/importøren hevder at denne vinen har et «fint autolysepreg» - her må jeg si meg uenig: Jeg finner ikke dette karakteristiske gjærbakstpreget som mange ønsker seg av en champagne. Med beskjedne 5 gram sukker pr liter er L´assemblage i realiteten en extra brut – kanskje har de rett og slett tilsatt for lite sukker til at Maillard-reaksjonen kan komme i gang? Men den har andre kvaliteter. Og til prisen er Pertois-Morisets L´assemblage brut en riktig fin champagne som kan lyse opp i mørke sinn. For øvrig skyver også Pertois-Moriset ordet «bærekraft» foran seg, men det er faktisk ikke bare abrakadabra fra deres side: De kan bl.a. smykke seg som den første landsbyprodusenten i Champagne som suser rundt på en elektrisk traktor (!) Varenummer: 11160901 Dosage: 5,0 gram sukker pr liter Syre: 4,5 gram pr liter Pris: 329,90 Verd prisen? Ja Importør: Oslo Wine Agency as Produsent: Pertois-Moriset Det er skikkelig dårlig gjort av meg - jeg sitter jo med fasiten – men jeg har altså invitert to champagnevenner på smaking, og mitt første spørsmål er ganske enkelt: Hvor mye sukker har de tilsatt?  Venn #1 gjetter på 3 gram (pr. liter.) Venn #2 gjetter på 5.
Første glass var nok litt for kaldt, så vi prøver igjen: Champagnevennene mine samler seg nå om en felles uttalelse: Dosagen er trolig 4-5 gram pr. liter – i hvert fall snakker vi om en extra brut (under 6 gram pr liter). Er endelig svar avgitt? Nikking rundt bordet. Da jeg røper at denne champagnen er tilsatt hele 10,4 gram sukker pr. liter, fører det til opptøyer: De tror meg rett og slett ikke. Men da er det jeg - belærende som vanlig – forklarer at dette er et resultat av at produsenten har valgt å blokkere den malolaktiske gjæringen (eller omdanningen.) Malo er et triks produsentene begynte med på 60-tallet, da etterspørselen økte og de ønsket å få champagnen fortere ut på markedet. Ved hjelp av malo blir den spisse eplesyren omdannet til den bløtere melkesyren, dermed trenger ikke champagnen like lang lagring før den blir drikkeklar. Ved å unngå malo beholdes friskheten i frukten. Skulle vinen få for skarpe kanter, blander de lite granne mer sukker i dosagen for å kompensere. I dag er det bare noen få produsenter som helt og holdent unngår malo. I tillegg til Paul Bara, er vel Alfred Gratien og Gosset de mest kjente. Hvorfor er dette viktig? Fordi vi danner oss et inntrykk av en champagne blant annet ved å se på mengden tilsatt sukker. Men hvis vi ikke vet at produsenten har unngått malo, risikerer vi å velge vekk fine champagner fordi vi tror de er for søte. Riktignok finnes det større sosiale problemer, men det kan nå være nyttig å vite, tenker jeg. Men tilbake til Paul Baras brut réserve: «Den lukter tradisjonell champagne, heller ikke veldig dyr,» utbryter champagnevenn #1. Vi sier oss enige; vinen lukter overveldende av gjærbakst og grønne epler og den koster rett under fire hundre. Smaker den også tradisjonelt? Oppskriften er i hvert fall 80% Pinot noir og 20% Chardonnay. Og da snakker vi ikke om hvilken Pinot som helst, for dette er druer modnet i sørvendte, solrike skråninger i landsbyen Bouzy, på sørsiden av Montagne de Reims. Dette har gitt en moden og intens Pinot i glassene våre, frisket opp av en dæsj Chardonnay. Videre er vinen en blanding av tre eller fire årganger, noe som gir dybde. I munnen merker vi at det heller ikke er noen mangel på bredde; champagnen har en fyldig kropp. En nærmest kjøttfull fruktighet. definerer smaken, i tillegg et preg av honning. Vinen virker balansert, ingen aroma stikker seg ut, men søvndyssende er den ikke: om badevannet holder en behagelig temperatur nær overflaten, skal vi ikke stikke tærne dypt før vi kjenner den kalde syren. «Den lukter mykere, rundere enn den smaker, og vinen har faktisk et visst særpreg,» konkluderer champagnevenn #2. Ja, dette er en god champagne i en rik - men på samme tid frisk - stil, fra den lille landsbyen Bouzy, som trolig har flere champagneprodusenter enn Venstre har velgere. Der eier Chantelle Bara - en av de mest respekterte - 11 hektar, hvorav 9,5 hektar er beplantet med Pinot noir og 1,5 hektar med Chardonnay. Av dette lager hun syv cuveer, pluss en stille rødvin. Vår champagne – Brut réserve - er den rimeligste, men så visst ingen billigvin. Varenummer: 10364401 Syre: 7,8 gram pr liter Tilsatt sukker: 10,4 gr pr liter Pris: 399,90 Verd prisen? Ja Importør: B & R Wine AS Produsent: Champagne Paul Bara Denne er igjen tilgjengelig på Polet, etter å ha vært utsolgt en tid. Vel verd et forsøk.  390 kroner for en god champagne framstår nærmest som et lavterskeltilbud etter at prisene de senere årene har steget fortere enn boblene i glasset.
Labruyère er laget på 70% Pinot og 30% Chardonnay. Alle druene er fra grand cru-landsbyen Verzenay, som ligger på nordsiden av Montagne de Reims (for øvrig landsbyen der det malplasserte fyrtårnet befinner seg oppi skauen). Polet opplyser at vinen er tilsatt 4,6 gram sukker pr liter, men på vår flaske står det vitterlig at dosagen er 3,2 gram. Okke som – en extra brut er det anyway, men ikke av disse som får det til å ise i jekslene. I glasset er vinen glassklar og lekker, og når vi lukter, finner vi en middels intens duft av toast og røde epler (ingen bombe akkurat) – men også et preg av nøtter som trolig skriver seg fra den lange lagringen (fem år). I munnen er vinen leskende, lettdrikkelig, ettersmaken litt kort. Polet lokker med at vinen skal smake appelsin, og et svakt sitruspreg fra chardonnayen lar seg riktignok ane, men appelsin? Ellers har champagnen et svalt preg; kanskje er det pinoten fra den kjølige nordsiden av Montagne de Reims som setter sitt fingeravtrykk? Vinen virker balansert, ingen aromaer som går amok. Etter mine begreper er dette en harmonisk og elegant champagne som i første rekke egner seg til aperitiff og generell nytelse en sommerdag. (Og nå viser det seg at den akkurat er blitt utsolgt fra hovedlager, for øyeblikket kan den derfor ikke bestilles.) Men kjører vi skuta på grunn i Sandefjord, Tønsberg, Porsgrunn, Strømmen, Raufoss, Øyer, Stranda, Ørsta eller Florø, finner vi denne utmerkede champagnen på butikkene der. Syre: 6,2 gram pr liter Tilsatt sukker: 3,2 gram pr liter Pris: 389,90 Verd prisen? God champagne for pengene Produsent: J.M. Labruyere Importør: Selected Wines AS Produsenten har finjustert menneske og maskin, og gir oss en frisk og fruktig roséchampagne pakket inn i en dempet og behagelig polstring.  Henriot er et av disse mellomstore champagnehusene som liksom alltid har vært der (siden 1808, i alle fall), og de omtales alltid med respekt. Av de 1,3 millioner flaskene de produserer årlig, går fremdeles en stor andel til selvmedisinering i Frankrike, men de utvider eksportandelen.
Brut rosé er laget på 50% Pinot, 10% Meunier og 40% Chardonnay. Andelen rødvin er 12%. Reserveviner utgjør hele 35%, og champagnen har ligget tre år på bunnfallet før omkorking. Meget bra for en non vintage. I glasset er vinen lys rosa, med innslag av kobber. På nesen registrerer vi en middels intens til intens duft. Siden dette er en rosé, er det ikke lukten av gjærbakst som møter oss, men sommerens dufter av bringebær, jordbær, rød grapefrukt – og nyperoser. I munnen merker vi at den lyse fargen har lurt oss litt – vinen har en kraftigere kropp enn vi først antok. Skikkelig lang ettersmak. Polet oppgir syren til beskjedne 4,4 gram pr liter, og tilsatt sukker til 10,3 gram pr. liter. Dette har jeg vanskelig for å forstå. Det er da heller ikke riktig: Produsenten selv oppgir at de har tilsatt mindre enn 9 gram sukker pr liter. Champagnen virker mer elektrisk enn tallene indikerer. For mange vil roséchampagne være forbeholdt fine sommerdager. Jeg slår imidlertid et slag for å velge roséchampagne som matvin året rundt. For de av oss som (nesten) ikke drikker rødvin, venter gyldne øyeblikk. (Verdt å nevne i den forbindelse er at roséchampagne tåler lagring - i motsetning til stille rosévin som er å betrakte som ferskvare. Spør en restaurantsjef eller butikksjef på Polet om de har lyst til å sitte igjen med store kvanta rosévin når den første snøen faller …) Etter mine begreper er Henriot Brut rosé en riktig vellykket roséchampagne. Riktignok griper jeg meg selv i å savne de ettertraktelesverdige sekundær- og tertieraromaene i en tradisjonell (hvit) champagne, men det skyldes selve sjangeren – her får jeg til gjengjeld full pakke med hensyn til edelt foredlet frukt. En ren og deilig roséchampagne som Polet har inne i en lang rekke butikker. Varenummer: 5771401 Syre: 4,4 gram pr liter Dosage: Mindre enn 8 gram pr liter Pris: 489,90 Verd prisen? Hvis vi sammenligner med andre roséchampagner til under 500 kroner, må svaret definitivt bli ja. Produsent: Champagne Henriot Importør: Just Brands AS Vi blir lurt: Denne champagnen er mye bedre enn prisen skulle tilsi!  Vanligvis er roséchampagnene rundt 20 prosent dyrere enn sammenlignbare hvite cuvéer fra samme produsent. (F.eks. Veuve Cliquot: 515 vs. 440, Charles Heidsieck: 550 vs. 460.)
Og denne? 370 vs. 360. At roséchampagner normalt er høyere priset, skyldes delvis den høye etterspørselen - rosé blir stadig mer populært. Men høyere pris kan også begrunnes med at roséchampagnen krever ekstra mye mekking i produksjonen - samt begrenset tilgang på rødvin av høy kvalitet fra Champagne. Jean-Paul Hebrart eier 15 hektar i Mareuil-sur-Aÿ, hvorav 75% er beplantet med Pinot noir. Basert på dette lager han ca. 70 000 flasker i året, fordelt på seks cuvéer. Er det den rike tilgangen på blå druer som gjør at Hebrart kan tilby en roséchampagne for bare ti kroner mer enn sin rimeligste hvite champagne? Lys lakserosa ser vinen innbydende ut i glasset. 59% Pinot og 41% Chardonnay står det hos Polet, men for roséchampagnene er vi også interessert i hvor mye rødvin de har blandet i den hvite vinen. 6,5%, så vidt jeg har klart å finne ut. Det er lite. Men det er nok til å stive opp strukturen i vinen, og vi aner fine tanniner. Lukt? Smak? På nesen virker den moden. I munnen først og fremst røde bær. Men når vi vekselvis lukter og drikker, finner vi mer bak det umiddelbare inntrykket. En anelse røyk: muligens sekundæraromaer som skriver seg fra at rødvinen har vært lagret på eikefat. Røde epler. Roser. Bringebær. Men ikke bare frukt, vinen bringer også med seg noe fra sjøen. Er det chardonnayen som har grodd lange røtter i gammel havbunn? Mineralsk, som noen vil si? Sødmen er tydelig, syren ikke fremtredende – men det hele er riktig vakkert balansert. Medium lang avslutning, vil nå jeg si. Det er ingenting ekstraordinært med denne champagnen. Den har ingen nyhetsverdi. Den har ikke engang en kul etikett. Det er bare en fin og spretten roséchampagne som ikke koster skjorta, laget av en produsent med æren i behold. Bestillingsutvalget Varenummer: 9719101 Syre: 6, 5 gram pr liter Tilsatt sukker: 6,5 gram pr liter Pris: 369,90 Verd prisen? Se over Produsent: Champagne Marc Hebrart Importør: B & R Wine AS Fortjener denne champagnen sin sterke 1348-plass på Vinmonopolets Topp-2000-liste over flaskevin i 2019?  Om jeg er ironisk nå? Ikke bare, for av de 650 champagnene vi kan velge mellom i Norge, har bare 50 solgt nok til å havne på Topp-2000.
Så Fleury hevder seg bra. Skyldes dette en interesse for biodynamisk produsert vin? Eller det faktum at vinen er tilgjengelig i hele 183 av Vinmonopolets butikker? Eller at den er priset en millimeter under den magiske 400-kroners grensen? Eller kan det rett og slett dreie seg om en god champagne? Vi snakker altså om en blanc de noirs laget på 100% Pinot noir. Innledningsvis lukter vinen røde epler, og røyk (?), og vanilje – men så kjenner vi den dominante duften: Grapefrukt. Rød grapefrukt, ja det skal være visst. Grapefrukten gjør seg gjeldende også i munnen, med en uttalt smak, og med en forfriskende bitterhet. Samtidig finner vi også nå noe som minner om røyk, kan det være sekundæraromaer fra fatlagringen? Så begynner jeg å tvile på mine egne sanser: Fornemmer vi ikke smaken av tørket frukt (aprikos)? Hvordan kan en slik aroma komme til uttrykk i en vin som bare har vært lagret i to år? Kan det være noe annet vi kjenner? Smaken av stedet? Côte des Bar – er det slik det smaker her? For det er her Fleury holder til - i Côte des Bar – det «glemte» området helt sør i Champagne, som står for 23% av Champagnes vinmarker, men som bare har få og mindre kjente produsenter ... Her, i landsbyen Courteron, eier Fleury 15 hektar med vinmarker, i tillegg kjøper de inn druer fra ytterlige åtte hektar. De høster svært lave 45 hl pr. ha., men produserer likevel 200 000 flasker årlig. Og alt dyrkes etter biodynamiske prinsipper - og her er det ingen «light-versjon» som gjelder. Fleury var den første produsenten i Champagne som ble godkjent som biodynamisk produsent (i 1992). Siden 1996 har de bare benyttet stedegen gjær. (Til andre produsenter som sverger til et biodynamisk eller organisk regime, selger de for øvrig en egenprodusert gjær de kaller Quartz.) Fleury Blanc de Noirs er en kremet og tiltalende champagne med særpreg. Syre: 5,8 gram pr liter Tilsatt sukker: 5,7 gram pr liter Basisutvalget Varenummer 10844801 Pris: 399,90 Verd prisen? Ja, hvis du har lyst til å prøve en champagne litt utenfor allfarvei Produsent: Fleury Père & Fils Importør: NON DOS Av Champagnes 320 landsbyer er bare 17 klassifisert som grand cru (historisk sett de beste) – Sillery er en av disse. Og Francois Secondés La Loge er den eneste blanc de noir-en fra Sillery – klart vi blir nysgjerrige!  Vesle Sillerys en gang så tindrende stjerne er riktignok bleknet, og Francois Secondé, ved Anne Marie Secondé, er nå eneste produsent i landsbyen. Naboene velger å levere druene til kooperativer eller større champagnehus.
Men i glasset funkler La Loge lys gyllen, med et svakt grønnskjær – kanskje ikke det vi først venter av en vin laget på den blåsvarte Pinot noir-en fra nordsiden av Montagne de Reims? Små, små bobler, ser vi, og idet vi fører glasset mot nesen, dufter det intenst av gjærbakst og innmari røde bær. Og noe som ligner på søt lakris (under tvil), og aprikos (fersk). Og røde epler. I hele tatt lukter det rødt. Smaker rødt gjør det også. Tenk en skål med bringebær og rips og kirsebær og noen franske røde bær vi ikke vet navnet på, men som sikkert finnes – og med ett eneste heilnorsk blåbær i midten. La Loge er en uttrykksfull, aromatisk, konsentrert vin, men overvettes kompleks synes jeg ikke den er. Uten å bidra til økt kroppspress vil jeg videre si at vinen er middels bredskuldret, med en sterk rygg. Smaken sitter lenge, og vinen virker balansert, ikke behov for å skrive avvik her. Skal jeg trekke for noe, må det være at jeg opplever vinen som (for) ung. Produsenten skriver at den er lagret mellom 18 og 24 måneder – riktignok mer enn det loven krever, men likevel kortere enn hva mange andre kvalitetsprodusenter velger å gjøre. Jeg tror jeg kjøper en flaske til og legger den vekk et par års tid for å se hva som skjer. Gjør de noe spesielt hos Francois Secondé? Tja, druene til La Loge kommer fra parseller med opptil 50 år gamle vinranker, og kjellermester Jérôme Groslambert høster druene sent, med høy modenhet. Vinen gjærer og lagres på ståltanker (med unntak av en skvett som så vidt få se innsiden av eikefat.) La Loge – ja, alle sju sortene – gjennomgår malo (hvor den skarpe eplesyren omdannes til den bløtere melkesyren), og reservevinene tapper de av en «evighetstank» de begynte på i 1982. Så enkelte tricks har de i ermet – men først og fremst smaker La Loge fra terroiret, og i mindre grad fra heksekunster i vineriet. Altså: Slik kan det smake bare i Sillery. Litt artig det og, da. La Loge har en kjølig, nervøs intensitet som gjør at den skiller seg markant fra de allestedsnærværende standardchampagnene fra de mest kjente husene. Med den friske frukten og den høye syren (som gir meg vann i munnen her jeg sitter og skriver) – egner den seg spesielt godt som aperitiff. Til slutt en korrigering vedr. sukkermengden: Polet oppgir at La Loge er tilsatt mindre enn tre gram sukker pr. liter. Jeg stusset over dette, for selv om vinen ga inntrykk av å ha en lav dosage, fikk jeg likevel ikke tre gram til å stemme. Jeg sendte mail til produsenten og endelig svar er avgitt: dosagen er 8 gram pr liter. Nei, tre gram stemte ikke – men åtte?? Hvor har de gjort av sukkeret? Å, der var det ja – det hadde bare gjemt seg bak syren ... Bestillingsutvalget Varenummer:10756601 Syre: 8,2 gram pr liter Dosage: 8 gram pr liter Pris: 506,- Verd prisen? Helt klart ja. Eller helt klart nei. Det kommer an på om vi vil utfordre oss selv - eller holde oss til det vi vet vi liker. Importør: Interlope AS Produsent: Francois Secondé
Bruno Michels extra brut er billig (til champagne å være), men det er ingenting billig med den. Rebelle kaller de den selv på hjemmesiden sin. La oss finne ut hva som er så opprørsk.
Innholdsfortegnelse: 78% Chardonnay, 22% Meunier, begge 2011-base, begge fra 30 år gamle vinstokker. Fem år på bunnfallet før omkorking. Tilsatt sukker: Null gram. Når vi får vinen i glasset, lukter den … ja, rett og slett rent og jeg får lyst til å drikke. I munnen byr det ikke på store overraskelser: Sitrus. Grønne epler. Lime. Litt honning. Jo, det er en overraskelse: Fruktsødmen er så markant at jeg innledningsvis ikke tror at det dreier seg om en zero dosage/nature. «Vigorous and fruity,» uttaler produsenten selv – jeg er enig. «Full bodied,» skriver de også – jeg er uenig. Jeg synes den er slank. Lav BMI. Litt kort ettersmak. Men jeg finner vinen balansert. Og delikat. Men er den god? Ja, jeg synes det. Etter hvert skal jeg likevel komme til å savne en liten teskje sukker i flasken. Jeg har inntrykk av at det ligger mye godt håndverk bak denne champagnen. Produsenten tar tiden til hjelp (fem år på berme før degorsjering på en non vintage står det respekt av). Bruno Michel driver økologisk på sine 12 hektar rett sør for Epernay. Av de seks cuveene de produserer, er to tilgjengelige i Norge: Den vi smaker nå, samt en rosé som jeg er blitt nysgjerrig på. Rebell? Tja. På den ene siden kan vi mistenke produsenten for å snu kappen etter vinden og følge trenden med diet-champagnes. På den annen side kan vi berømme produsenten for å lage en kompromissløs champagne som lar råvarene tale uten smaksforsterkere. For det må sies: Med sin übertørre stil er ikke denne nødvendigvis noen crowdpleaser i glassene til de som bare har smakt sirup med bobler i, men for den som ønsker å utvide repertoaret litt, eller vet at det er denne stilen du liker, så er det treff. Men er den god? Ja, jeg har jo sagt det. Når jeg likevel ikke tar bølgen, er det fordi jeg rett og slett ikke er fan av disse zero/non dosage-champagnene. Det blir et valg av stil. Men som de sier om gode biler: Godt skrudd sammen! Varenummer: 10493301 Bestillingsutvalget Dosage: 0 gram Syre: 4,4 gram pr liter Pris: 309,70 Verd prisen? Sammenlignet med de andre til samme pris, er den etter mitt skjønn et hakk opp Importør: World Wines as Produsent: Champagne Bruno Michel |
