Personlig synes jeg det er hyggelig at de Venoge er representert på Vinmonopolet. Huset, som ble etablert av sveitseren Henri-Marc de Venoge i 1837, har alltid vært respektert, og vinene deres har hatt et solid fotfeste hos restauranter, særlig i Tyskland og Storbritannia. Men i 1958, da familien forsvant ut av bildet, startet en omtumlende tilværelse med flere eierskifter og tap av vinmarker, helt til de Venoge i 1998 ble tatt under vingene av Lanson-BCC-group.
Der har de åpenbart funnet eiere som satser på å bygge opp merket igjen, og under ledelse av Gilles de la Bassètiere produserer de Venoge nå 1,7 millioner flasker årlig; ti cuveer fordelt på tre serier: Cordon Bleu (billigst), Princes og Louis XV. Jeg har smakt en del av vinene deres i Champagne, og min personlige favoritt så langt må være Princes Blanc de Noirs. Den champagnen vi nå smaker, er imidlertid den rimeligste i hele sortimentet. Likevel holder den altså mål? Facts: 50% Pinot, 25% Meunier, 25% Chardonnay. Kun første pressing. Ståltanker. Full malo. Tre år på bunnfallet. Litt mer diffuse facts: På fargen ser vi mørke druer in progress. Når vi løfter glasset til nesen, merker vi en kraftig, men behagelig duft av gule epler, aprikos og blomstereng. I munnen er fruktsmakene fremtredende, men også det umiskjennelige preget av Meunier gjør seg gjeldende. Chardonnayen gjør jobben i det stille. (Jeg mener også å merke et innslag av røyk, men det kan være bare meg.) Selv om det er ord som rund, bløt, behagelig som først melder seg, er vinen på ingen måte tung. Jeg føyer også villig til ord som smaksrik, kompleks, balansert. Dette er harmoni på flaske. Jeg betrakter de Venoge Cordon Bleu brut som et vellykket forsøk på en lage en klassisk, fruktig, pinot-preget champagne. Ingen har funnet opp hjulet her. Men det er rundt, og det ruller langt inn i neste valgperiode. Varenummer: 10910701 Bestillingsutvalget Syre: 4,6 gram pr liter Sukker: 6,1 gram pr liter Pris: 299,90 Verd prisen? Nevnte jeg at den bare koster tre hundre? Importør: Flaaten Produsent: Champagne de Venoge
Bruno Michels extra brut er billig (til champagne å være), men det er ingenting billig med den. Rebelle kaller de den selv på hjemmesiden sin. La oss finne ut hva som er så opprørsk.
Innholdsfortegnelse: 78% Chardonnay, 22% Meunier, begge 2011-base, begge fra 30 år gamle vinstokker. Fem år på bunnfallet før omkorking. Tilsatt sukker: Null gram. Når vi får vinen i glasset, lukter den … ja, rett og slett rent og jeg får lyst til å drikke. I munnen byr det ikke på store overraskelser: Sitrus. Grønne epler. Lime. Litt honning. Jo, det er en overraskelse: Fruktsødmen er så markant at jeg innledningsvis ikke tror at det dreier seg om en zero dosage/nature. «Vigorous and fruity,» uttaler produsenten selv – jeg er enig. «Full bodied,» skriver de også – jeg er uenig. Jeg synes den er slank. Lav BMI. Litt kort ettersmak. Men jeg finner vinen balansert. Og delikat. Men er den god? Ja, jeg synes det. Etter hvert skal jeg likevel komme til å savne en liten teskje sukker i flasken. Jeg har inntrykk av at det ligger mye godt håndverk bak denne champagnen. Produsenten tar tiden til hjelp (fem år på berme før degorsjering på en non vintage står det respekt av). Bruno Michel driver økologisk på sine 12 hektar rett sør for Epernay. Av de seks cuveene de produserer, er to tilgjengelige i Norge: Den vi smaker nå, samt en rosé som jeg er blitt nysgjerrig på. Rebell? Tja. På den ene siden kan vi mistenke produsenten for å snu kappen etter vinden og følge trenden med diet-champagnes. På den annen side kan vi berømme produsenten for å lage en kompromissløs champagne som lar råvarene tale uten smaksforsterkere. For det må sies: Med sin übertørre stil er ikke denne nødvendigvis noen crowdpleaser i glassene til de som bare har smakt sirup med bobler i, men for den som ønsker å utvide repertoaret litt, eller vet at det er denne stilen du liker, så er det treff. Men er den god? Ja, jeg har jo sagt det. Når jeg likevel ikke tar bølgen, er det fordi jeg rett og slett ikke er fan av disse zero/non dosage-champagnene. Det blir et valg av stil. Men som de sier om gode biler: Godt skrudd sammen! Varenummer: 10493301 Bestillingsutvalget Dosage: 0 gram Syre: 4,4 gram pr liter Pris: 309,70 Verd prisen? Sammenlignet med de andre til samme pris, er den etter mitt skjønn et hakk opp Importør: World Wines as Produsent: Champagne Bruno Michel Vi håper vel alle på et mirakel … I denne sammenheng trenger det ikke være mer enn at vi kommer over en champagne som «ingen» har hørt om, men som både er veldig god og veldig billig … Kan det være denne?  Jeg går rett til konklusjonen: Med en pris på 233,40 er Philizot en av de aller rimeligste champagnene på Polet – etter min mening er den likevel ikke verdt prisen.
La meg straks slippe til motforestillinger: Anmelderne i f.eks. DN og Apéritif fant mer godt å si om den enn hva jeg er i stand til å gjøre. Så er det nevnt. Meg skuffer den altså. Jeg skal kort forklare: Vinen bruser tre-fire sekunder i glasset før den slukner, og da stiger en beskjeden mengde bobler opp til havets overflate. (Her vil kanskje noen ile til og si at champagne er mer enn bobler, og at eldre champagner, lagret lenge, heller ikke koker over, for å si det slik.) Men selv om denne tross alt bruser godt i munnen, får jeg likevel fornemmelsen av å drikke av en flaske jeg åpnet i går – den gir meg rett og slett ikke champagnefeelingen ... Men hva med lukt og smak? Philizot nr. 3 er basert på omtrent like deler chardonnay, pinot og meunier. Og det er en brut, tilsatt 9,7 gram sukker pr. liter som den er (syren er oppgitt til 6,9 gram pr. liter). Videre: Full malolaktisk gjæring og 18-24 måneder på bermen. I utgangspunktet skal det både lukte og smake. Og den smaker i og for seg behagelig, men etter mitt skjønn er den blottet for særpreg og jeg mistenker at sukkeret polstrer det som måtte være av skarpe kanter. «God lengde,» skriver Vinmonopolet – har vi smakt samme champagne? For meg er ettersmaken nærmest fraværende. Ja, det er liksom lite av alt … Jeg ville heller legge til 35 kroner og kjøpe en Drappier i stedet – heller ikke den utfører mirakler, men den er et hakk opp. Den siste tiden har jeg funnet flere champagner som både er GODE og (relativt) RIMELIGE – men en gang måtte vel lykken snu ...  Jeg skulle gjerne likt denne champagnen, men gjør det ikke. Da blir spørsmålet: Liker jeg den ikke fordi smaken avviker for mye fra den smaken jeg foretrekker? Eller har produsenten rett og slett laget en middelmådig vin?
La meg først opplyse om at dette er en brut laget på 25% chardonnay, 25% pinot noir – og 50% pinot meunier. Det var særlig det store innslaget av meunier som vekket min interesse: Pinot meunier regnes som kjent for å være en støttedrue, det er mindre stas med den enn med pinot noir, men like fullt er over 30% av arealet i Champagne beplantet med meunier. Dette er en arbeidshest av en drue; hardfør og rik på fruktaromaer og syre, men mindre egnet til viner som skal lagres. Det som likevel gjorde meg skeptisk til denne champagnen, var den høye sødmen: I de tre «klokkene» som Vinmonopolet opererer med (der de angir Friskhet/Fylde/Sødme), oppgir de sødme til «klokken 3». I utgangspunktet er dette altfor søtt for meg – MEN så leste jeg under Innhold: 3 gram sukker. Det er jo lite, veldig lite. Jeg fikk ikke regnestykket til å gå opp, men ble enda mer nysgjerrig og lot tvilen komme tiltalte til gode. Vi forutsetter jo at opplysningene som Vinmonopolet oppgir er korrekte (selv om trykkfeil kan forekomme alle steder). Etter denne lange redegjørelsen vil jeg bare kort si at vinen var en skuffelse. For meg luktet den sjø, lær, hest, den bruste friskt i munnen, men det var også det eneste friske med den. Jeg kjente riktignok smak av frukt, men alle beskrivende ord som meldte seg i mitt hode, hadde likevel en U foran: Ufrisk, ukompleks, udelikat, uelegant, ugod, ulett (eller tung, som noen kanskje ville si …) Er det så det høye innslaget av meunier jeg ikke liker? Nei, det er nok ikke så enkelt: Jeg må dessverre konkludere med at denne champagnen er lite vellykket. I hvert fall etter mine begreper. I håp om å kunne si noe positivt, googlet jeg derfor vinen, og som ventet var den omtalt hist og her, og flere anmeldere var langt mer positive enn jeg er. Så er det nevnt. Mitt råd er imidlertid: Kjøp heller en av de andre jeg har foreslått på bloggen – eller en god cremant til ett hundre og nitti, og bruk heller pengene du sparer på flaxlodd eller annet som gir sikker inntekt. Dosage: Ja det er et godt spørsmål Varenummer: 697701 Pris: 299,90 Verdt prisen? Nei. Importør: Sansa Valore as Champagne Lété-Vautrain ble etablert på 1960-tallet, men er nå overtatt av Baron Fuenté Klarer du deg uten bærepose, kommer du med et nødskrik under 300. Har vi funnet en av de beste i denne prisklassen?  Dette er altså en blanc de noirs – en hvit vin laget på en blåsvart drue – produsert av Michel Arnould & Fils, en familiebedrift som holder til Verzenay sør for Reims. I åsene rundt denne grand cru-landsbyen eier de 120 dekar, hvorav 80% er beplantet med pinot noir og resten med chardonnay. Gjennomsnittlig alder på vinrankene er solide 35 år.
I glasset ser vi at vinen er strågul, og den viser oss flotte, små bobler som høyner forventningen. Når vi lukter, merker vi umiddelbart litt «kruttrøyk», før fruktdufter (fersken, pære, sitrus) overtar. Men også gjærbakst: Jeg har ikke funnet ut hvor lenge vinen har vært lagret på bunnfallet, men det tydelige autolysepreget vitner om langt mer enn de obligatoriske 15 månedene. Vi får smake da: En deilig mousse, det vil jeg si, og vinen virker svært fruktig. Det er herlig å kjenne hva de får ut av gode pinot noir-druer. Men i bakgrunnen merker vi også et visst kalkpreg (jfr «kruttrøyken»). Vinen har god fylde, og samtidig som den byr på frisk syre, har den også en behagelig mykhet over seg. Silke. Det eneste jeg vil trekke for er ettersmaken: Den er litt kort, synes jeg. Kanskje var det bare jeg som ville ha mer. Nå spiste jeg ingenting til denne champagnen, men etter all sannsynlighet vil den være fin til alt som kommer fra havet, pluss kylling og annet lyst kjøtt. Dette er en smått kompleks vin; hadde det vært blindsmaking, ville jeg gjettet at den var dyrere. Dosage: 5 gram sukker pr. liter står det på Vinmonopolets produktside, (men produsenten selv oppgir 9,5 gram.) Uansett – det er godt innafor, som det heter … Bestillingsutvalget (men Polet har den på butikkene i Lagunen (Bergen) og på Tjøme. Pris: 299,90 Verdt prisen? Ja. Definitivt. Varenummer: 4639401 Importør: Best Buys International AS Familien Arnould har dyrket druer siden slutten av 1800-tallet, men da solgte de alt til andre (bl.a. Bollinger), men i 1929 – ifbm. at prisene på druer falt gjennom gulvet - bestemte de seg for å satse, og siden 30-tallet har de produsert sin egen champagne. Bedriften er svært miljøbevisst, og ble i 2016 - som den første produsenten i Champagne - sertifisert til både «Haute Valeur Environnementale» og «Viticulture Durable en Champagne.» Michel Arnould & Fils har et godt renommé, og produserer 100.000 flasker årlig, hvorav halvparten går til eksport. Vet du hva? Dette var en positiv overraskelse! Jeg har ikke smakt Drappiers Carte d´Or på de nye flaskene, og nå synes jeg den er enda bedre før. Ikke vet jeg om det skyldes at de nye flaskene har smalere tut (mindre diameter på flaskehalsen fører til at vinen eksponeres mindre for oksygen) - men helst skyldes det vel godt håndverk og tilgang til gode druer.  Drappier holder til i Aube - det sørligste området i Champagne - og der er det pinot noir det går i. Denne vinen er iflg. Vinmonopolet laget på 75% pinot noir, 20% meunier og 5% chardonnay (mens fakta-arket fra produsenten oppgir andelen meunier til 10% og chardonnay til 15%) - kanskje gjelder de siste opplysningene bare det aller nyeste partiet?
Uansett: Med så høy andel blå druer skulle en kanskje tro at champagnen hadde et lite rødskjær, men den er middels dyp strågul. Og boblene? Det var ingen overflod av dem, men de som steg til værs i glasset var små og løfterike. Jeg kjente duft av gjærbakst, gule epler og ikke minst av røde bær. I munnen ga vinen en herlig kremet følelse. Og smaken? Det var mye av den; ren, fruktig - kan det bare være jeg som også kjente litt pære? En anelse bitter ettersmak bidro til å gi champagnen personlighet. Dosage: Mengde tilsatt sukker er oppgitt til 11 gram pr. liter på siden til Vinmonopolet, mens produsenten sier 7 gram pr. liter. Hva passer den til? Jeg spiste en saftig Stangekylling til, og vin og mat sto fint til hverandre. Som matvin - og til generell nytelse - synes jeg Corte d´Or er riktig god, men som aperitiff ville jeg kanskje valgt en annen? Pris: 279,90 Verdt prisen? Ja. Mye for pengene. Hos Vinmonopolet står den oppført i i kategori 6 og de har den inne i 65 butikker. Varenummer: 3053201 Grossist: Vinhuset NoFra Champagne Drappier har vært eiet og drevet av samme familien siden 1808. Produsenten driver tilnærmet biodynamisk, og solgte i 2016 1,7 millioner flasker champagne |
