Kanskje har jeg vært litt kjepphøy. Det er vel ingen hemmelighet at jeg aldri har vært begeistret for sukkerfrie diet-champagnes – men nå har jeg for en gangs skyld smakt en av disse som jeg virkelig liker. Dette tvinger meg til å re-kalibrere min sensoriske maskin. Irriterende. Men altså: null gram tilsatt sukker? Mer manndomsprøve enn nytelsesmiddel? Det aller verste er når produsenten gjør det lett for seg ved å ta utgangspunkt i sin non vintage standardchampagne, og simpelthen bare kutter ut sukkeret – de gidder ikke engang å justere blenden for å kompensere for det manglende sukkeret. Og så er det nettopp dét Philipponnat gjør. De burde ikke komme fra det med æren i behold. Men det gjør de. Jeg er faktisk imponert. Det er fullt mulig å nyte denne champagnen uten å lese bruksanvisningen. Men for oss med langt fremskreden interesse for champagne, er Philipponnat så elskverdige at de trykker all ønskelig info på baksideetiketten. På vår flaske kan jeg lese at basevinen er fra 2016, at pinot noir utgjør 70%, chardonnay 28% og meunier 2%. Og 27% av vinen er lagret på eik (i et tilnærmet solera-system, men det står det ikke her), og champagnen er omkorket/degorsjert i desember 2020. (Jeg har smakt Non dosé tre ganger i løpet av den siste måneden, og de to andre var fra 2017, men jeg merker ærlig talt ikke særlig forskjell – det er vel også meningen med en non vintage som skal smake mer av huset enn av året …) Men hvordan smaker den da? Som Philipponnats egen Royale Réserve Brut, bare med stålkanter. Og hvordan smaker Royale Réserve Brut? Fasiten står HER: (trykk etter ønske) Men tilbake til Non dosé: I glasset er den mer gul enn rød, til tross for den høye andelen pinot. Gylden. Solskinn på flaske. På nesen er intensiteten medium minus, men vinen dufter virkelig deilig av bl.a. roser og epler, jeg får inntrykk av at det er mer chardonnay i den og mindre pinot enn det faktisk er. Sekundæraromaer i form av brøddeig eller kjeks, finner lite av her, sporene etter autolysen er svake og noen maillard-reaksjon oppsto vel aldri på grunn av sukkermangel? Så hva blir det da igjen av den tradisjonelle champagnesmaken? Frukt. Ren, kildeklar, foredlet frukt. I munnen smaker vi (rød) grapefrukt, epler og ikke minst bringebær. Foran/under tungen merker vi syren, men midt i munnen er det mye fruktsødme å smatte på. Ettersmaken er kanskje ikke overvettes lang, men det er heldigvis mer igjen på flasken … Det er læring i denne cuveen: 1: Ja, det går å lage en velsmakende (og ikke bare «interessant») non dosage bare du har virkelig gode (og modne nok) druer. 2: Den minner meg om hvor vanskelig det egentlig er å vurdere champagne. Selv synes jeg i hvert fall at det noen ganger kan være vanskelig å skjelne mellom sødmen fra frukten og sødmen fra dosagen. Og med glasset i hånden drømmer jeg meg vekk til en perfekt sommerdag et sted ved sjøen, Risør, for eksempel (uten illsinte båtmotorer) – tenk deg Philipponnat Non dosé sammen med reker rett fra fiskemottaket - mmmm! En kasse av denne champagnen og to kilo reker kommer riktignok på nærmere fire tusen kroner – det er ville priser på reker for tiden … Men i dag må jeg nøye meg med husmannskost i regnværet: god, gammeldags pasta med tomatbasert saus, og jeg tviler på om Philipponnat non dosé passer, men jeg tar nå et glass til maten – champagnen sitter som et skudd. Non dosé er den nest rimeligste av Philipponnats intet mindre enn 13 cuveer. Så om denne er bra – hvordan er ikke da de andre? Varenummer: 6731601 Bestillingsutvalget (dessverre) Pris: 525 Produsent: Champagne Philipponnat https://www.philipponnat.com/ Importør: Norwegian Beverage Company Til slutt – for den som orker å henge med - noen helt nødvendige ord om Champagne Philipponat: De feirer 500-årsjubileum i år. Selvfølgelig har de ikke laget champagne siden den gang, men familien har faktisk dyrket vindruer i området siden 1522. Det var først i 1910 at det nåværende champagnehuset ble etablert i landsbyen Mareuil-sur-Marne av Pierre Philipponnat, og siden 1999 har Charles Philipponnat drevet champagnehuset til nye høyder. Da vi nylig besøkte dem, møtte vi blant andre Francois Philipponnat, sønnen til Charles. Han reiser verden rundt og selger vinene deres. Og han gjør tydeligvis godt arbeid, for i fjor solgte de 900 000 flasker (mens de bare laget bare 600 000.) For et luksusproblem, antydet jeg mens vi sto og smakte, men med det avslørte jeg bare min vankunne. De kunne solgt mye mer, alt, til ett land, men vil ikke. De ønsker heller å være representert i utvalgte butikker og restauranter i mange land, og ser seg nødt til å allokere: tildeler så og så mange av den og den cuveen, og dessverre: akkurat i år må vi si nei til deg, nothing personal … De håper bare at de ikke mister noen av kundene på denne måten. Mange vil forbinde Philipponnat med Clos des Goisses; denne mest berømte vinmarken i hele Champagne, er også den bratteste, og den ligger sørvendt og fanger dermed mye sol, og under hele herligheten finner vi en usedvanlig kalkrik grunn. Naturligvis lager de ettertraktede cuveer fra Clos des Goisses, men vi andre kan trøste oss med at noen dråper fra denne sagnomsuste skråningen også havner i vår Non Dosé. Philipponnat er flott hus på mange måter, jeg ble i godt humør av å være der. Jeg fikk enda større respekt for hvor seriøst og målrettet de arbeider uten å fire på kravene, no shortcuts. Selv om Philipponnat er en negociant som må kjøpe to tredeler av druene de trenger, får jeg likevel inntrykk av at de er mindre enn produksjonen skulle tilsi – til tross for store og feiende flotte lokaler, er det er akkurat som de tenker og jobber som en mindre og kvalitetsfokusert grower (recoltant manipulant.) I tillegg er folkene veldig liketil og hyggelige.
Foreløpig er huset bare åpent for wine professionals. De har imidlertid stadig besøk, og Maxime Royere som viste oss rundt både i Clos des Goisses og på huset, er ansvarlig for resepesjonen og besøkene. Jeg håper virkelig Philipponnat velger å åpne huset for Gud og hvermann; de har flotte besøkslokaler, de har parkeringsplasser utenfor døra – og ikke minst: de lager steika gode, smaksrike champagner med deres eget fingeravtrykk på. |