Philipponnat, tenkte jeg da jeg fikk øye på denne i nærbutikken, Philipponnat har jeg søren meg ikke smakt på tre år, for en forsømmelse. Og jeg kjøpte en flaske og spanderte på tilfeldig forbipasserende, som alle utbrøt «Å, den var god» o.l. Så gjentok jeg suksessen, flere ganger, og serverte den til venner og bekjente i disse førjulstider, og alle likte den godt, kors på halsen. Hm! Kanskje de bare var høflige? Mange champagneprodusenter har sin egen vri, grep de tar i produksjonen for å oppnå sin egen stil. Hva er Philipponnats ess i ermet?
De har flere: For å oppnå hus-stilen, som kan sies å være intense champagner basert på pinot noir fra sørsiden av Montagne de Reims, høster de druene dristig sent – de ønsker etter sigende en overflod av modenhet. Er de ikke redde for uønsket oksidering? Veldig. Derfor har de presser nær vinmarkene i Mareuil-sur-Aÿ. Videre gjærer vinen i kjølige ståltanker, bortsett fra vinene fra de kraftigste parsellene: disse gjærer i eikefat for å oppnå kompleksitet, men også her kontrolleres temperaturen for å blokkere malolaktisk gjæring – ønsket er å bevare friskhet og unngå smørpregete aromaer. Det spesielle med akkurat vår vin er at reservevinene (som utgjør 30% av blenden) har vært lagret i en form for solera-system. Og ifølge den informative baksideetiketten er vinen i vår flaske en blanding av 68% pinot noir, 29% chardonnay og 3% meunier. Base er 2017. Vinen ble degorsjert i juli 2021 og dosagen er 8,0. Etter dette regnestykket er det på høy tid å feste champagnebeltene, smaking pågår: Vi ser: I glasset er den mer gul enn rød. Vi lukter: En middels intens duft av roser og tørket aprikos. Og vanilje. Vi drikker: En fruktig champagne, bred i munnen, frisk, men også bløt, sekundæraromaer fra pinoten, røde bær, mens tørket frukt gir et hint av tertiæraromoaer – vinen virker modnere enn alderen skulle tilsi. Harmonisk komponert, men likevel biter den i tungen. Ettersmaken er lang og med et tydelig innslag av sitrus, fra chardonnayen? Skal vi trekke for noe, må det være den beskjedne moussen. Jo, boblene er der, bittesmå, og når vi drikker en slurk bruser det godt i munnen. Og vi må ikke ha masse bobler, men her, i en såpass ung champagne, kunne vi ønsket oss en boble eller to i tillegg. Royale Réserve Brut er den rimeligste cuveen fra Philipponnat – et relativt lite hus, som selger rundt 500 000 flasker i året. De har imidlertid et uttalt ønske om å lagre champagnene lengre før salg, og de er nå oppe i 2,5 millioner flasker som ligger og feiter seg i den 1,5 kilometer lange kjelleren. Med en pris på 459,90 konkurrerer Philipponnat med standardchampagnen fra flere av de fremste champagnehusene – Charles Heidsieck er nok den argeste konkurrenten i samme sjanger. Begge er strålende champagner. Til de som insisterer på champagne til pinnekjøttet: her ville jeg nok valgt en annen med høyere syre. Men til det meste ellers gjør Philipponnat susen. Philipponnats Royale Réserve Brut er en skikkelig all-rounder som alle vil like. Høres som alle vil like kjedelig ut, er det min feil, jeg som ikke har klart å få fram hvilken flott champagne og anvendelig champagne Philipponnat byr på her. Og den er altså kommet i polkategori 6 – dermed er den tilgjengelig i en butikk nær deg. Til slutt vil jeg ønske alle en god og smittefri jul😊 Varenummer: 5647301 Pris: 459,90 Tilsatt sukker: 8 gram pr liter Syre: 6,7 gram pr liter Importør: Bonum Beverages AS Produsent: Champagne Philipponnat |