A D Coutelas 1809 og André Clouet Silver Brut Nature

To særinger på tur

​Når vi ferierer i Norge og kommer til et nytt sted, stiller vi oss uvilkårlig de samme eksistensielle spørsmål som mennesker før oss alltid har stilt seg: Hvem er vi? Hvor kommer vi fra? Åssen er utvalget på polet her a?
 
Avhengig av hvor vi har ankret opp, kan vi finne polutsalg som lokker med alt fra to (2) til 115 forskjellige champagner. De to vi ser bilde av her, er det betydelig sjanse for å bli eksponert for, da A D Coutelas 1809 selges i 75 butikker og Clouet Silver Brut Nature i 110.

Hvorfor trekker jeg fram nettopp disse to?
Fordi de er spesielt gode? Nei.
Fordi de er spesielt dårlige? Nei.
Ingen av dem bør imidlertid spanderes på folk som er uvant med å drikke champagne – da vinner vi ingen nye champagnevenner (og det vil vi jo.)😊
 
Det som kjennetegner begge vinene, er at de er så tørre at tann-emaljen slår sprekker. Det som er interessant (litt, i hvert fall) er at produsentene har brukt forskjellige metoder for å nå målet:
A D Coutelas har unngått malolaktisk gjæring.
Andre Clouet har unnlatt å tilsette sukker.
To unnlatelsessynder altså, som begge fører til syrlighetens rike.
 
A D Coutelas har virkelig gjort vei i vellinga i Norge de siste par årene. Den «vanlige» A D Coutelas (i brun flaske til 350), selges i hele 239 av polets butikker. Hvorfor? Nei, ikke vet jeg. Kanskje henger det sammen med at vinanmeldere i flokk og følge overøste champagnen med lovprisninger da den kom? At Vinmonopolet nå fører en rekke champagner fra A D Coutelas, forsterker inntrykket av at A D Coutelas må være en stor og betydningsfull produsent.
Cuvéen med betegnelsen 1809 (navnet har den etter året firmaet ble etablert) koster 580, og forventningene skrus tilsvarende i været. Den er laget på 80% chardonnay og 20% pinot noir og er tilsatt 4 gram sukker pr. liter. Det kan gå riktig bra det.
 
Heller ikke champagneprodusenten André Clouet er noen nybegynner i faget; der i gården har de laget champagne helt siden 1741 (!) og kan tilby syv forskjellige cuveer. Bare tre av dem er å få i Norge, og av disse igjen er det Silver Brut Nature som skinner klarest. Den koster 299,- altså bare drøyt halvparten av A D Coutelas.
Silver Brut er laget på 100% pinot noir og har gjennomgått malolaktisk gjæring (en prosess hvor den spisse eplesyren i vinen omdannes til den bløtere melkesyren). Vinen er imidlertid ikke tilsatt sukker. Interessant at de prøver dette med basis i den fruktige pinoten. Det kan gå riktig bra, dette også.
 
Men har de fått det til, disse to produsentene?
Mange anmeldere mener det.
Jeg for min del mener at begge disse champagnene flyter skjevt i sjøen. De har slagside. Hvorfor? Fordi en smak dominerer fullstendig. Hos A D Coutelas er det sitrussmaken som tar overhånd. Hos Clouet er bitterheten så dominerende at den overskygger de andre smakene.
De smaker helt forskjellig, disse to, men på meg virker begge champagnene disharmoniske; de lider under en slags ubalanse. Visst er det andre dufter og smaker der, men disse kommer aldri til sin rett. 
 
For ikke å nedkalle gudenes vrede over meg i ferien, skal jeg ikke si at disse champagnene er dårlige, for det er de ikke. Men sære er de – antakelig designet for kjenneren som ønsker seg akkurat det uttrykket, den smaken.
 
Men for en som er på ferie og stikker innom det lokale polet for å finne en flaske sjampis å kose seg med når sola skinner, er jeg dessverre redd ingen av disse vil gjøre susen.
 
Så hvilken av disse ville jeg ha valgt? 
Louis Roederer Brut Premier. 
Den ligger midt mellom de to ovennevnte i pris, og er som å drikke silke. Roederer er en champagne som er like høyt verdsatt av drevne champagnedrikkere som av folk som smaker champagne for første gang …

​Roederer er å få i 72 butikker, så vi får vel legge kursen til ett av de stedene da …

Fortsatt god sommer!

---