Forleden dag tok jeg bilde av (deler av) champagnehylla i nærbutikken min:
Michel Genet Brut Classic koster 319 kroner og er laget på 85% pinot noir og 15% chardonnay.) 9 gram sukker pr liter, og 6,7 gram syre.
Den oppviser en mengde fine, små bobler, og vinen henger litt i glasset. Det lukter «rødt» og den smaker i all hovedsak røde bær. Mineraler merker jeg lite til. Heller ikke chardonnayen gjør seg særlig gjeldende. Jeg oppfatter den som en typisk «fuktig» vin fra området nede ved elva Marne. Er den god? Jeg smakte den sammen med en rødvinsentusiast som likte den ganske godt, og en hvitvinsentusiast som ikke syntes den var noe særlig. (Hvitvinsentusiasten var meg.) Vi leter vel alle etter skjæringspunktet mellom pris og kvalitet. Når det gjelder champagne, ligger det punktet etter mitt skjønn irriterende høyt. Paradoksalt nok vil jeg si at dyre champagner ofte er verdt prisen, mens billige ikke er det. Sagt på en annen måte: En champagne til tre hundre er som oftest bortkastede penger, mens en til fire hundre er ofte vel verdt pengene. Sånn er det bare. Finnes det da ikke håp? I stedet for å kjøpe/bestille Michel Genet, er foreslår jeg heller en annen, som jeg smakte i fjor: champagnebloggen.no/blogg/ingen-gode-til-under-300 Om jeg kanskje ikke går god for hvert ord fra den gang, mener jeg likevel at vi har mer igjen for å velge den – den er til og med tredve kroner billigere. I samme slengen tar jeg med en annen som også prøver å bevise at det finnes god champagne til tre hundre kroner. champagnebloggen.no/blogg/ingen-gode-til-under-300-michel-arnould-fils-grand-cru-blanc-de-noir-brut |