Gardet vintage 2013 extra brut

Vrient dette, jeg prøver å si to ting på en gang:
1 Denne champagnen er en gledelig overraskelse
2 Jeg får lyst til å filleriste importøren 

Når våren endelig kommer med sol og varme på terrassen, går i hvert fall jeg over i et tilgivende modus: Er det så nøye da? Må vi telle antall bobler? Er det ikke nok at champagnen er god og at vi koser oss mens vi prater om langt viktigere ting i livet enn ei flaske vin?
 
Gardet vintage 2013 extra brut viser seg definitivt å være en champagne for terrassen - men vi kjenner det fort: dette er da ingen «terrassevin»? Den har kvaliteter som oppmuntrer til grundigere smaking. So here we go again: ny smaking, nå uten terrasse.
 
Champagne Gardet var en ukjent produsent for meg før de ble representert på Polet med hele seks cuveer sist november (så vidt jeg husker). Produsenten holder til i landsbyen Chigny-les-Roses, på nordsiden av Montagne de Reims. Der produserer de faktisk en million flasker årlig, men sine egne etiketter klistrer de bare på de beste 400 000 – resten selger de til andre.
 
Vinen vi har i glasset består av 70% Pinot fra grisgrendte strøk i Montagne de Reims, og 30% Chardonnay fra – overraskende nok - Mareuil-sur-Aÿ, også det i tjukkeste Pinot-land. Vinen henger i glasset, og jeg gjetter at den har skvulpet på et fat. Men der tar jeg feil, gitt – rustfritt stål så langt øyet rekker.
 
Gardet 2013 er svært behagelig på nesen. Den river ikke akkurat, det skal sies; medium intensitet maks.
Men hva lukter den? Ikke så rødt som jeg ventet. Kanskje er det chardonnayen som nuller ut pinoten? Sekundæraromaene får meg til å tenke på en italiensk pizzabunn - du vet, når du er mett, og sitter og plukker i den godt stekte kanten av pizzabunnen. Etter seks år på bunnfallet før degorsjeringen (og ytterligere to år etterpå) har champagnen også rukket å utvikle tertiæraromaer av tørket frukt, røde epler, aprikos.
I munnen overrasker den ikke mht aromaene, men ved at den er betraktelig mer syrlig enn ventet. Fruktsødmen er til stede, absolutt, men vinen oppleves som frisk på en «rensende» måte: du føler at du blir ren i munnen – og er klar til å gyve løs på ethvert måltid som måtte komme din vei.
Den fødte aperitiff, med andre ord.
 
Så hva er det jeg hisser meg opp over importøren for? Det er jo en riktig fin champagne?
 
Ja, det er nettopp det den er. Men hva gjør grossisten for at vi skal fatte interesse for Gardet vintage 2013 extra brut?
Siden det dreier seg om en vin fra bestillingsutvalget, er vi (bortsett fra spredte anmeldelser) avhengig av informasjonen på nettsiden til Vinmonopolet. Og Polet igjen er totalt avhengig av info fra importørens side.
Så hva gjør importøren for å gi oss lyst til å prøve akkurat denne champagnen?
For det første unnlater de å vise bilde av flasken.
(Dette er de riktignok langt fra alene om, og denne latskapen er en gåte for meg. Jeg selger sko, de er kjempekule, men ingen får se hvordan de ser ut før de har betalt dem …)
For det andre: under Korktype oppgir de crown cap.
Hva er en crown cap? Tenk en gammeldags bruskork. Dette er den måten de fleste champagneprodusenter forsegler flasken på under annengangsgjæringen. Først etter degorsjeringen (omkorkingen) setter de på den korken som vi får se; enten en kork bestående av (forskjellige mengder) naturkork – eller en Diam Mytik, som er en «kunstig» kork laget spesielt for champagneflasker.
 
Jeg søker opp fakta-arket fra produsenten:
Initial closure: crown cap
Final cork (after disgorgement): Classic cork
Klassisk kork, altså. Kan det være så vanskelig?
 
Men er dette noe å hisse seg opp over? Ja, jeg synes det, for djevelen bor i detaljene, så kan vi stole på de andre opplysningene som gis?
Sukker: 4 gram/liter – ja, det tror jeg på.
Syre: 4,1 gram/liter – usikker? Hadde gjettet på høyere syre, men de har jo tilsatt beskjedent med sukker så ...
 
Så kommer vi til de tre klokkene: Friskhet, fylde, sødme.
Her står det:
Friskhet: kl 11 (oi, kan det være mulig? I forgårs smakte jeg en annen champagne, med 7,1 gram syre og 1,8 gram sukker – den var ikke for nybegynnere, for å si det slik, og der var klokka bare blitt 9)
Fylde: kl 11 (du verden, jeg nøyer meg med å spørre: kan det være mulig?)
Sødme: kl 3 (jøss, vi er enige jo)
 
Dette ble altfor langt og det er sikkert ingen som bryr seg. Forresten er det mange som vet mer om champagne enn det jeg gjør, og som sikkert klør i tastauret nå. Jeg synes bare det er synd at en finfin champagne som mange kunne like, ikke gis en sjanse for den som søker seg gjennom Polets nettside for å prøve en ny champagne. Så dette får være min beskjedne drahjelp. Den koster forresten 499, og det kan godt hende jeg kjøper den igjen.