Kappkjøring mellom vintage-champagner fra Piper-Heidsieck, Taittinger og Pol Roger.

Bare 1,2 % av all champagnen som eksporteres er årgangschampagne. Alle dere andre visste sikkert at tallet var så lavt, men jeg for min del ble forbauset da jeg fant det ut. Når jeg så leser det med liten skrift, oppdager jeg at vi i Norge skiller oss ut, for akkurat vi drikker 5,8% vintage.
 
Når det gjelder de svindyre prestisjecuveene har jeg ikke tallene for Norge, men for verden utenfor Frankrike står de for 4,9% av volumet (men 16,5% av verdien), mot årgangschampagnene som altså utgjør 1,2%  (og genererer 1,5% av verdien.)
(Alle tall: Comité Champagne)
 
Mest drikker vi av de rimeligere årgangsløse, non vintage,  standardchampagnene. En tommelfingerregel sier at en årgangschampagne koster 150- 200 kroner mer enn en standard non vintage fra samme produsent – er de verdt det? I alle champagnebøker står det at de er det. La oss finne det ut selv.
 
Til eksperimentet har jeg valgt vintage-champagner fra norgesvennene Piper-Heidsieck, Taittinger og Pol Roger. Vi tar produsentene på ordet når de sier at vintage lager de bare i de beste årene. Vinen skal altså bære produsentens kjennetegn – men skal samtidig smake av året …

Først ut er Piper-Heidsieck, for de selger fortsatt sin vintage fra det sagnomsuste året 2008. Stikkordsmessig: Hvordan er den?

​Piper-Heidsieck, vintage 2008
På nesen: utpreget sitrus + røde epler + blåplommer. Mye gjær(lukt) – som ennå ikke er blitt gjærbakst.
I munnen: markert sødme. Svært fruktig/fruktrik.
Fyller munnen, «bred.»
Tertiæraromaer røper at den er utviklet.
Lukten er mer spennende enn smaken.
Pris: 579,90
 (Deres non vintage Brut koster 439,90)

Taittinger, vintage 2014
Duften er intens, og med et særpreg som … ja, det er noe gummiaktig, den minner meg faktisk om – tør jeg si det? - cava.
Aprikos. Honning. Jo visst, men i munnen er Taittinger snevrere enn Piper-Heidsieck (vi får ikke hele paletten.) Men med skarpere bitt, høyere syre. Selv om den er laget på 50/50 pinot/chardonnay, smaker den lite «rødt.»
Reduktiv i stilen («lukter blikkboks»). Vinen virker ikke helt forløst, kanskje har den ikke fått nok tid til å utvikle seg?
Smaker bedre enn den lukter (motsatt av Piper-Heidsieck.)
Pris: 639,90
(Deres non vintage Brut Réserve koster 449,90)

Pol Roger, vintage 2013
Her dufter det gule frukter, aprikos, nektariner, epler – vi merker en «lang nese» (noe som i denne sammenheng er positivt ment).
I tillegg har vinen en sitrus-snert. Og den er avstemt, balansert.
I munnen smaker den som den lukter.
Bare deilig alt sammen. Jeg smakte Pol Roger 2009 for et par år siden og likte den, men jeg må si at 2013 er bemerkelsesverdig mye bedre. Pol Roger må ha hatt tilgang til eksepsjonelt gode druer denne høsten.
Pris: 619,-
 (Deres non vintage Brut Réserve koster 469,-)

Pol Roger vinner dermed dette heatet - i hvert fall med meg som dommer.

Men er noen av dem verdt 150-200 kroner mer enn de samme produsentenes non vintage-standardchampagner?

Piper-Heidsieck? Nei.
Taittinger? Nei.
Pol Roger? Ja.

Men vi mister aldri vår nysgjerrighet: kanskje blir neste årgangschampagne mye bedre?