En hjerteskjærende historie først: Et av de mest nådeløse eierskiftene i Champagne fant sted i 1991, da Moët & Chandon kjøpte Lanson, som på det tidspunkt eide 208 hektar – 2080 dekar - med vinmarker av høy kvalitet. Etter 175 dager solgte Moët & Chandon Lanson videre – dvs. de solgte navnet Lanson og de ansatte og bygningsmassen - men beholdt 206 av de 208 hektarene. Snakk om raid! En slik røverhistorie trenger en helt, og helten i denne historien heter Jean-Paul Gandon, ansatt i 1972, kjellermester fra 1986, som i stedet for å forlate det synkende skipet, kastet seg frenetisk inn i arbeidet med å sikre Lanson den nødvendige tilgang av kvalitetsdruer.
Etter å ha vært familieeid i 206 år, har Lanson faktisk hatt hele fem eiere fra 1976 og til nå, men flere som har smakt champagnene deres over lang tid, er imponert over hvordan de likevel har klart å opprettholde kvaliteten, tross turbulente forhold i bedriften. Lanson produserer staute fire millioner flasker i året, og har funnet en trygg havn hos Lanson-BCC-group, den nest største grupperingen av champagneprodusenter. Etter denne historietimen er det på høy tid å skjenke i glassene: Lys, gyllen farge. Boblene er svært små, og fra min flaske var det lite av dem. Vinen henger i glasset, selv om den aldri har sett innsiden av et eikefat. Duften er tilbakeholden; litt gjærbakst, rød frukt, mineralske innslag. I munnen vokser en fin mousse. Sitrus. Moden, rød frukt. Et hint av honning og vanilje, litt bakverk – men vinen er flyktig; jeg har vansker med å gripe den, holde den fast. Stilen er moden og reduktiv, går fint til egnet mat, men jeg griper meg i å savne de knivskarpe kantene fra deres langt rimeligere Black Label Brut. Det kan naturligvis ha med mine preferanser å gjøre, men jeg får dessverre ikke like mye ut av denne champagnen som jeg hadde håpet. Varenummer: 5256601 Dosage: 8 gram pr liter Syre: 7,6 gram pr liter Pris: 549,- Verdt prisen? Ikke i mine øyne, men hvis du liker stilen, er den kanskje det. Produsent: Champagne Lanson |
