Champagne er en florlett, yndig vin som bare åpner seg for den følsomme. Å beskrive en årgangschampagne er derfor ingen enkel øvelse: Du skal også forutsi utviklings-potensialet. Anmelderne som løper om kapp konkluderer derfor uten unntak med at vinen er lovende, men ennå noe lukket, og at den helt sikkert vil bli bedre etter noen års lagring. Jeg har klart å vente i snart halvannet år. Nå klarer jeg ikke å vente lenger: Det er jo en ny - eller «ny» - brut vintage fra Louis Roederer! De laget ingen vintage i 2010, heller ikke i 2011, men basert på 2012-høsten har alkymistene hos Roederer altså laget denne champagnen som koster et par hundre kroner mer enn Brut Premier (og et par tusen mindre enn Cristal…)
Jeg sier det med en gang: Jeg blir sittende med nesa i glasset og snuse. Lenge. Det ser sikkert komisk ut etter hvert: Si meg – klarer ikke mannen å lukte verken blomster, sitrus eller vanilje slik vi andre gjør med en gang? Jo da, vel er jeg tett i nesa – men den er rikere på duft og virker modnere, mer utviklet, enn ventet. Louis Roederer - det største champagnehuset som står helt på egne ben - eier 280 hektar med vinmarker av premium kvalitet. Dette dekker hele 70% av behovet. De produserer årlig tre millioner flasker, og selv Brut premier (som utgjør 80% av produksjonen) inneholder mer egne druer enn innkjøpte. Og alle vintagene er laget på egne druer. Så hva kan vi si om vintage brut 2012? 70/30 - signaturen er der: 70% Pinot noir og 30% Chardonnay. Pinoten kommer fra kjølige nordøst-vendte marker i Montagne de Reims, mens Chardonnayen kommer fra en varm sørvest-vendt gård i Côte de Blancs - sammen er de dynamikk. Videre har 16% av vinen gjennomgått malolaktisk gjæring og 8% har vært lagret på eikefat. I fire år har den samlet krefter på bunnfallet, og etter omkorkingen - eller operasjonen, som de sa i Champagne i gamle dager - har den vært lagret i ytterligere seks måneder. Jeg drikker en slurk og tenker: Dette er en vin i harmoni med seg selv. Jeg drikker flere slurker og sier til meg selv at den har en moralsk ryggrad (mineralsk, mener jeg) og at frukt som er kommet i overgangsalderen gir den en myk og rik karakter. Vinen er tilsatt 9 gram sukker pr. liter. For den som følger moten og foretrekker «sukkerfri» non/zero-dosage/nature champagne, høres dette kanskje mye ut, men jeg spør meg: Hvor har de gjemt sukkeret? Kanskje er det syren i den andre vektskålen som gir vinen en slik likevekt? Syren gir seg for øvrig mer til kjenne i den lange ettersmaken. Høres det kjedelig ut? Det er ikke kjedelig. Det er en klassisk Louis Roederer brut vintage. Jeg ventet i halvannet år. Jeg tror faktisk det var nok. Kjøleskapdøra er åpnet, det er bare å forsyne seg. Så den kan ikke lagres lenger? Jo, for all del, den vil sikkert aldres med stil. Men den er klar nå. Og jeg blir sittende og lukte på det tomme glasset: Noen burde lage en parfyme som lukter sånn. Den ville virke tiltrekkende på både han, hun og hen. Polet har for øyeblikket to alternative varenummer på denne vinen: 6201001 - dette er bestillingsutvalget, da koster den 629,90 10163401 - denne har de i en rekke butikker, da koster samme vin 669,90 Your choice ... Verdt prisen? Ja Produsent: Louis Roederer Importør: Strøm AS |