Veuve Cliquot, Extra Old Extra Brut

Var jeg bare forelsket?

​Etter siste istid for 10 000 år siden, da isen langsomt trakk seg tilbake fra fastlands-Norge og de første Vinmonopol-utsalgene igjen kom til syne, forteller sikre kilder at de eneste champagnene som sto i hyllene, var Yellow Label (eller Gul enke, som vi siden har sagt).

​Ja, Veuve Cliquot har liksom alltid vært der, og selv om de årlig selger smått uvirkelige 15 millioner flasker av Gul enke, så driver de også med nybrottsarbeid under kjellermester Dominique Demarvilles ledelse.

​Helt siden jeg smakte Extra Old Extra Brut for første gang i fjor vår, har jeg sett fram til at den skal bli å finne i hyllene på Vinmonopolet. I forbindelse med at den nå lanseres i Norge, har jeg smakt vinen på ny for å se om den er like god som jeg husker den – eller om jeg bare var blendet av et øyeblikks forelskelse.

Klikk her for å redigere.

To ting særpreger Extra Old Extra Brut:
For det første er den laget utelukkende på reserveviner.
For det andre er Extra Old Extra Brut den første champagnen fra Veuve Cliquot som offisielt betegnes som extra brut.
 
Dette siste bør være extra interessant for alle oss som i og for seg alltid har likt den rike stilen til Veuve Cliquot – men som likevel i mange tilfeller har valgt vekk champagnene deres da vi synes dosagen har vært i høyeste laget. Mens Yellow Label ligger på 10 gram sukker pr. liter, er denne skrudd ned til magre 3 gram pr. liter.
 
Men tilbake til reservevinene: Veuve Cliquot har det nest største lageret av reserveviner i Champagne - over fire hundre forskjellige - og til Extra Old Extra Brut har de snust seg fram til viner fra 1988 (!), 1996, 2006, 2008, 2009 og 2010.
 
Veuve Cliquot tar en Krug, tenkte jeg først. Men ved nærmere ettertanke benytter de likevel ikke identisk fremgangsmåte, da Krugs Grande Cuvée har siste høst som base.
Men hva med Henriot? tenkte jeg så. Henriot samler jo den aller beste chardonnayen sin i en dedikert tank, tank nummer 38, og siden 2007 har de solgt Cuvée 38 – en champagne som blir en slags kontinuerlig blanding av de beste vinene deres. Neei, det blir heller ikke identisk … Okei da, så HAR Veuve Cliquot funnet opp hjulet – i hvert fall et lite et …
(Her må noen som har bedre orden i sysakene enn det jeg har, gjerne kommentere.)
 
Extra Old Extra Brut er laget på de tre klassiske druesortene. Den innbyrdes prosentfordelingen vil veksle fra år til år, men ligger nå etter sigende på 52% pinot noir, rundt 30% chardonnay og resten meunier.

Og det er ingen ferskvare vi snakker om: Alle vinene har vært lagret i minst tre år på bunnfallet i ståltanker, deretter tre år på bermen i flasken – og – og dette kan flere produsenter gjerne ta til seg: Veuve Cliquot holder Extra Old Extra Brut tilbake i nærmere ett år før de slipper champagnen på markedet. Dette kaller jeg særbehandling!
 
Vinen vil altså bli produsert hvert år, men den vil heller aldri utgjøre mer enn 1% av Veuve Cliquots totale produksjon: «Ellers står vi i fare for å bedrive «kannibalisme», sa Dominique Demarville med henvisning til reservevinene, da han lanserte Extra Old Extra Brut i London i april i fjor. Nå er visst ikke Veuve Cliquot mer engstelige for å spise sin egen hale enn at de lanserer denne champagnen i stadig flere land (bl.a. Brasil i mai, Norge nå).
 
Men the proof of the pudding er og blir in the eating, så det er på tide vi åpner flasken:
 
Lys gul, funklende, små, små bobler (som ikke minst skyldes at de har dosert champagnen til moderate 4,5 bar trykk, i motsetning til de 6 bar som er vanlig).

Når vi lukter, kjenner vi innledningsvis litt røyklukt. Deretter overtar frukten(e).

Når vi smaker, fyller champagnen munnen på en behagelig måte; den er kremet og silkemyk. Vi kjenner igjen honning, sitrus, pære, mye pære, litt fersken, gule epler, vanilje. Jeg er fristet til å si at litt av vinen MÅ være lagret på eik (5-10% av årgangsvinene deres er gjæret på eikefat, selv Gul enke har en dråpe eller to av eikelagret reservevin), men når det gjelder Extra Old Extra Brut vet jeg rett og slett ikke.

Extra Old Extra Brut er myk og ualminnelig behagelig å drikke, harmonisk komponert som den er (og med det nevnte lave trykket). Den er ytterst balansert; på den ene siden kjenner vi kompleksiteten som alderen gir, på den andre siden har den fremdeles en ungdommelig friskhet. Skulle jeg savne noe (mest for å finne noe å trekke), måtte det være at den faktisk hadde tålt enda lavere dosage. Ned fra 3 til 2 gram sukker pr. liter lissom? Snakk om pirk. Nei, de har fått det til veldig bra!

Extra Old Extra Brut er deilig som aperitiff, og den passer helt sikkert godt til mat med mildere smaker.

Så jeg kan trekke et lettelsens sukk: Det var ikke bare en flørt i fjor. Nei, det dreier seg om ekte følelser, det vet jeg nå. Sann kjærlighet. True love.
 
Bestillingsutvalget
Pris: 730 kroner
Verdt prisen? Se over
Importør: LVMH