|
Dette skulle bli en omtale av Veuve Clicquots nyeste årgangschampagne, men then one thing led to another …  Det hender jeg møter folk som rynker på nesen av Veuve Clicquot. Da blir jeg nysgjerrig og spør hva dette skyldes. Jeg har fått tre svar. 1) De liker ikke champagnene deres. 2) De har bare smakt volummodellen «Gul enke». 3) Veuve Clicquot er så store at det er mer gøy å lete etter små og sikkert spennende produsenter som ingen har hørt om.
Greit nok for meg, og vi skilles alltid som perlevenner etter at jeg har lagt inn et godt ord for Veuve Clicquots framifrå Extra Brut Extra Old - mer om den lenger nede. 2012, altså. Vi lærte allerede på barneskolen at en vintage er bedre enn en non-vintage, for en vintage lages bare i de beste årene. Var 2012 et godt år i Champagne? De trodde ikke det i 2012. Men nå tror de det. Det er som kjent aldri for sent å få en lykkelig barndom. Så hvordan er vintage brut 2012 (laget på 51 prosent Pinot, 34 prosent Chardonnay og 15 prosent Meunier?) Glasset er fylt av tårer. Mye vin som henger i glasset, lenge. På nesen er duften mindre intens enn ventet. Et tropisk innslag: mango. Og hermetisert fersken. I munnen kjenner vi grønt eple og røde plommer - men det altoverveiende innslaget utgjøres av rosa grapfrukt. Sekundæraromaene (gjær, brød osv.) er nesten fraværende, men vi aner litt vanilje som trolig skriver seg fra at 11% av vinen er eikelagret. Og så er det noe … ja hva er det? Et spicey hint av sjokolade med chili. Tertiæraromaer? Tja, ingefær kanskje, karamell, og karamelliserte mandler. Er den god? Ja, den er god. Og friskere enn ventet. Her må jeg filleriste Polet, for i de tre «klokkene» som skal angi henholdsvis friskhet, fylde og sødme, oppgis friskheten til klokken 4. Jeg vet ikke hvem som har stilt klokken, men vedkommende må ha vært på en snurr. OK, dosagen er på 8 gram sukker pr. liter, og syren beskjedne 4,3 gram. Men inntrykket vinen gir er sprekere. Friskhet klokken 7, tenker nå jeg, kanskje 8. Men er den god? Ja, den er god, det er en flott champagne. Jeg kan likevel ikke unngå å sammenligne den med nevnte Extra Brut Extra Old, som er laget utelukkende på reserveviner fra Veuve Clicquots dype kjellere – ikke fra én høst, men fra 1990, 1998, 1999, 2006, 2008, 2009, 2010 og 2012. To ytterpunkter, så å si, fra samme produsent. Mens vintage brut koster 639,90, ble Extra Brut Extra Old i januar satt ned fra nærmere 800 til 599 – før den nå nettopp spratt opp til 639,90, den også. Jeg er ikke så begeistret for terningkast og poeng og ti på topp-lister, men mener ærlig og oppriktig at Extra Brut Extra Old er et av de alle beste champagnekjøpene for tiden. Konklusjonen blir dermed: Ønsker du en Veuve Clicquot i den rike stilen som kjennetegner produsenten, men med mindre sukker og sprekere fraspark, anbefaler jeg Extra Old Extra Dry foran vintage brut 2012. Luksusproblemet løst. Eller du kan kjøpe begge, og sammenligne selv😊 Den Extra Old Extra Dry Polet nå fører, er versjon 2.0. Min lett panegyriske omtale av første versjon kan leses her: https://champagnebloggen.no/blogg/veuve-cliquot-extra-old-extra-brut |