KONKLUSJON: Gjør det. Dra. Reis! Er du det aller minste interessert i champagne, vil det være en opplevelse! «Øno-turismen» er i vekst i Champagne. Flere og flere produsenter legger til rette for besøk, med nye visningslokaler, faste åpningstider, guider som behersker engelsk osv. Aldri har det vært enklere å besøke Champagne, og en søkemotor som champagne-booking.com har de siste to årene bidratt til et «lavterskeltilbud» for besøkende. For å få størst mulig utbytte av turen, er det likevel smart å forberede seg litt. Her gir jeg noen oppriktig velmente råd. (For tips vedrørende selve reisen, se Hvordan kommer jeg meg egentlig til Champagne?) Jeg tar utgangspunkt i at du reiser med fly til Paris, deretter med tog til Reims – slik de fleste gjør - og at du har 1-3 dager til rådighet. Bare for å ta det kjipe med det samme: En del av de kjente produsentene det hadde vært moro å besøke, som Krug, Louis Roederer, Pol Roger, Gosset, Bruno Paillard, Dom Perignon, Jacquesson o.a. er forbeholdt wine professionals. Men fortvil ei: Det er bokstavelig talt flere tusen igjen. Og ett praktisk hensyn til: Hverdager er best. I Champagne er de fleste produsentene så frekke at de tar fri i helgene, hørt sånt! Men så ankommer du altså den lille storbyen Reims. Hva gjør du? Enten kan du bli i Reims - eller dra videre med lokaltoget til Epernay - en langt mindre by, hvor alt dreier seg om champagne. Toget går 20 ganger daglig, tar en halvtime og koster normalt 7,30 euro. OK, du vil være i Reims, i hvert fall første dagen, for å se på katedralen og alt det andre. Så hvem besøker du? Det er selvfølgelig opp til deg, litt av sjarmen ved å være på tur er jo nettopp å gjøre oppdagelser selv. Jeg vil likevel si: Heller to gode besøk enn fire dårlige. Så ett besøk før lunsj, og ett etter lunsj - det høres bra ut. (Og et lite tips til: Kjellerne er ærlig talt nokså like, så du går ikke nødvendigvis glipp av så mye om de ikke får med deg alle kjellerne...) Men hvordan gjør du det? Kan du bare stikke innom? Eller må du avtale på forhånd? Ja, du kan bare stikke innom. Flere av de store champagnehusene blir mer enn glade for å se deg. Avtaler du på forhånd, kan du imidlertid velge mellom forskjellige typer besøk (fra ett glass av den billigste champagnen til en guidet omvisning med full runde i produksjons-lokalene og etterfølgende smaksprøver av de beste cuvéene.) Det mest hensiktsmessige er å gå inn på hjemmesiden til den enkelte produsent og bestille derfra – eller benytte seg av champagne-booking.com Av champagnehusene i Reims som holder åpent for publikum, finner vi bl.a. Lanson, de Cazanove og Pommery. Jeg foreslår likevel to andre: Veuve Cliquot – de tilbyr interessante omvisninger og smakinger og er gjennomført profesjonelle (i positiv betydning av ordet.) Ruinart – ikke minst på grunn av de makeløse kjellerne (og ellers staselige lokaler.) Deretter ville jeg tatt en tur i butikken, og da mener jeg ikke Spar, men vinbutikken/baren til Club Tresors de Champagne (et samarbeid mellom 28 kvalitetsprodusenter som tilbyr sine beste champagner under fellesbetegnelsen Special Club.) I denne butikken kan du smake fra hele utvalget, før du evnt. handler. Så ville jeg reist til Epernay. Etter å ha forlatt toget går du gjennom parken med det nydelige rådhuset – og plutselig befinner du deg på Avenue de Champagne. «Disneyland for champagneelskere,» som ironikere sier. Og naturligvis er det noe i det. Avenyen er et kilometerlangt utstillingsvindu hvor ikke et løv faller til marken uten forutgående vedtak i Comité Champagne. Men Avenue de Champagne har fått sin plass på UNESCOs verdensarvsliste, og langs denne prikkfritt vedlikeholdte gaten finner vi hus som Moët & Chandon, Pol Roger, Dom Perignon, Collard-Picard, Esterlin, Perrier-Jouet, Leclerc-Briant, Boizel, de Venoge, Besserat de Bellefon, Mercier, Comtesse Lafond, de Castellane …
Så hvilke dører skal du banke på? Også her anbefaler jeg to produsenter som gjør mer enn å vise deg en video om champagneproduksjon (mens selve produksjonen foregår et annet sted.) Hos disse to kommer du tett innpå de produksjonslokalene og kjellerne som faktisk er i bruk, og ser du noen i arbeidsklær, er de ikke utkledd som arbeidere, de er arbeidere. Alfred Gratien (som ligger i en parallellgate fem minutter ovenfor avenyen) åpnet dørene for publikum sist sommer. Dette er det eneste huset i Epernay som holder åpent også om vinteren, og de opplyser at hadde de 700 besøkende i januar(!) Boizel har de siste par årene investert mye for å åpne sitt vakre hus for besøkende. Jeg anbefalte dem på det varmeste for et år siden, og gjør det gjerne igjen. På Avenue de Champagne finner du også uteserveringen til Champagne de Vignerons (en sammenslutning av 581 champagneprodusenter.) I år vil 24 av disse være representert, og de bytter på å stå i baren sommeren igjennom og gir oss anledning til å smake champagner vi ellers neppe ville funnet fram til. Men nå må vi finne noe å spise! Hvis du kan nøye deg med enklere retter som spekemat, oster osv., anbefaler jeg å stikke innom hagen til champagnehuset de Venoge. Eiendommen deres ligger bokstavelig talt rett over gaten for Boizel, du kan velge om du vil sitte inne eller ute - rolig og fredelig og pent og pyntelig er det uansett, og med et glass Princess Blanc de noirs står tiden stille. Må du kjøre full lunsj (og ikke har bestilt på en av de hemmelige restaurantene som bare urbefolkningen kjenner til), skal du se du får bord på La Banque – lett å finne ved rundkjøringen nederst i Avenue de Champagne. Noen ord til slutt: Champagnehusene (som lager champagne av hovedsakelig innkjøpte druer), er naturligvis ikke de eneste produsentene. I vår sammenheng blir de likevel de mest synlige mht tilrettelegging for besøk, dessuten står de for størstedelen av eksporten. Vi skal imidlertid ikke overse de mange kooperativene (som lager champagne av medlemmenes druer) – disse er i mange tilfeller kjent under personnavn (f.eks. Palmer, Mailly og Nicolas Feuillatte.) Og endelig finner vi underskogen, eller skal jeg si grunnfjellet, i Champagne: Mer enn fire tusen landsbyprodusenter («growers») som lager champagne av egne druer. Her finner vi alt fra champagnens "superstjerner" til de som lager et par tusen flasker av druene bak garasjen ... For å besøke disse, trenger du bil (eller må være forberedt på drøye taxiregninger.) For skal du komme deg rundt på landsbygda i Champagne ellers, bør du være god til å lese bussruter på fransk. Eller leie sykkel, men det krever mer detaljplanlegging. Kjører du fra landsby til landsby kan du stikke innom en lokal vinbonde. De yngre på gården kan gjerne litt engelsk, men hos den eldre garde kan det være mer komplisert i så måte. Besøker du noen spontant, ligger det nok en forventning i luften om at du kjøper en flaske eller to, men du vil få et autentisk inntrykk av Champagne som en guidet omvisning hos et champagnehus aldri kan gi. Kanskje neste gang? God tur! Det sier jeg bare: En champagneflaske kledd i bastskjørt fra topp til tå, har mye å bevise!22/5/2019 Klikk her for å redigere. André Clouet, Un jour de 1911 Inni basten finner vi også en innholdsrik brosjyre som vi kan lese på alle språk, så lenge det er fransk. Ja, det går an å ha det gøy med denne flasken, på flere måter, men dette er en seriøs champagne som fortjener oppmerksomhet. Un jour de 1911 lages i 1911 nummererte eksemplarer hvert år. Den er laget på 100% Pinot Noir og er toppvinen til Champagne André Clouet. Jean-Francois Clouet holder til i Bouzy, men eier også parseller i nabolandsbyen Ambonnay. Nettopp Bouzy og Ambonnay regnes som de aller fremste pinot-landsbyene. 1911 er ingen vintage, men er sammensatt av en rekke årganger, og lagret i minimum seks år. Mye gjøres manuelt: En remueur vrir daglig flasken 1/8 omdreining istf å gjøre det maskinelt ved hjelp av gyropaletter, og degorsjeringen foregår for hånd. Skikkelig på gamlemåten, altså. Det som interesserer meg mer, er likevel noe helt annet: Sødmen. Hvordan i huleste klarer de å gi denne champagnen den ønskede sødme når de (nesten) ikke tilsetter sukker ifbm omkorkingen? Jo, trikset er at de lagrer vinen på brukte eikefat fra Sauternes – og da tenker vi straks søt (hvit-)vin, (med 150 gram sukker pr liter! – mot 3-12 gram som er vanlig for champagne.) Sødmen fra fatene har «smittet» over på champagnen – clever.
Nei, første nordmann som smaker den kommende Gosset Grand Millesime Brut 2012 Den nye vintagen fra det utsøkte champagnehuset Gosset vil erstatte årgangs-bruten deres fra 2006, og vil bli sluppet på markedet til høsten. Ingen bombe å si at vinen er lovende, men foreløpig er den som ventet også noe lukket. To be continued …
For de fleste av oss er champagne dyrt, sånn er det bare. Jeg har noen tips til et lite, men kresent utvalg av champagner i prisleiet 350-450 kroner. Dette er en liste med få overraskelser (men ser vi nøyere etter, er det flere "selvskrevne" navn som IKKE har fått plass på listen). Jeg har tatt med syv champagner som alle – i hvert fall «alle» - er enige om er gode. Hvorfor ikke? Det er høytidsdager vi har foran oss, vi skal feire – eksperimentere kan vi gjøre når det regner.
Champagnene under gir evig lykke, i hvert fall for en liten stund. Og for en stund! To som er perfekte til aperitiff: Henriot, blanc de blancs, kr 359,90. Akkurat her begynner de gode champagnene. Rik på smak, selv om den bare er laget på Chardonnay. Kremet munnfølelse. Frukt, syre, sødme i harmoni. Alfred Gratien, brut, 379,90. En frisk og herlig champagne. Kremet, men likevel glatt og myk. Sitrus, krydder, lang, tørr ettersmak. Chardonnayen gjør mer av seg enn de blå druene. Tre som er herlige til all round nytelse: Zoemie de Sousa, brut precieuse, kr 424,30. Intens og ren. Kremet mousse. Definitivt en mineralsk blanc de blancs, men også sitrus, eple og grapefrukt. Gosset, grande reserve, kr 449. Som en kilde klar og ren. Eple, aprikos, mandarin, likevel mineralsk. En rik stil, likevel stor friskhet. Får mange andre champagner til å virke dvaske. Louis Roederer, brut premiere, kr 439,90. Alle tings målestokk (i hvert fall har den vært det for meg.) Kanskje den mest komplette non vintage-champagnen ever. Har alt. Passer til alt. Og til slutt to champagner som først og fremst kommer til sin rett sammen med mat (ja, de består spekemat-testen:) Gonet-Medeville, blanc de noirs, kr 364. En pålitelig og vellaget champagne laget utelukkende på Pinot noir. Har en skarphet som hindrer den i å bli tung. Bollinger, Special Cuvée, kr 459,50. Ikke førstevalget til aperitiff, men god til alt annet. Modne epler, krydret sitrussmak, tørket aprikos, solbær. Rund, rik, dyp - likevel elegant og frisk. Så da får vi ønske hverandre god 17. mai og Kristi himmelfartsdag osv!
Jeg har imidlertid lurt på strategien: Med Première cuvée (som utgjør mer enn 60% av produksjonen) valgte Bruno Paillard å lage en champagne som tilsynelatende ligner fryktelig mye på champagner fra fryktelig mange andre produsenter. Tradisjonell, med andre ord. La oss sjekke:
Ja, Première cuvée er en klassisk champagne i den forstand at den er laget på alle tre druene (i dette tilfellet er blandingsforholdet 45% Pinot, 33% Chardonnay og 22% Meunier.) Og det er ingen årgangsvin vi snakker om, dermed er den en non-vintage – nei, vent litt: en multi-vintage, kaller de den. Og dette skal vise seg å være mer enn lek med ord, for allerede i 1985 begynte Bruno Paillard å lagre reservevinene i en «evighetstank» som de etterfyller/tapper av hvert år. Avhengig av kvaliteten på høsten, vil Première cuvée inneholde 25-50% av disse reservevinene - og dermed kan en ørliten del av vinen som bruser i ditt og mitt glass være opp til 30 år gammel! Dermed er denne champagnen IKKE like tradisjonell som jeg først hadde fått inntrykk av. Dessuten gjæres 20% av vinen på eikefat. Og dosagen er lav (mindre enn seks gram sukker pr liter). Og vinen er lagret i minst tre år på bunnfallet. Og når den har fått korken på, lesses den heller ikke rett på traileren, blodfersk - produsenten lagrer den ytterligere fire måneder «hjemme» før den endelig slippes. Dermed rekker den å modne litt på flaske før vi river av korken, som vi gjør nå: Lys strågul, masse små, fine bobler, vinen henger litt i glasset. Lukten er umiddelbart frisk, vi merker epler (røde), litt (men ikke mye) gjær fra autolysen, blomster, men også et kjølig mineralsk drag. Frisk er ordet også i munnen, men vi kjenner også en tydelig fruktsødme. Mellom disse «polene» dirrer en form for spenning. Mine stikkord blir fruktig, høy syre, skarp mineralitet, dybde (fra reservevinene), balansert, mer kremet enn silkemyk. Men egentlig sitter jeg igjen med honnørord som elegant, ren, delikat … Varenummer: 5518401 FRA 5. JULI: NY PRIS: 479,90 (ned ca 80 kroner) TESTUTVALGET. Vinen fås kjøpt i de 60 største butikkene Importør: Vininor as Produsent: Champagne Bruno Paillard
Først en varedeklarasjon:
100% Pinot Noir. 60% reserveviner i blandingen. 70% av vinen har vært lagret seks måneder på eikefat. Ingen filtrering. Minimum 60 måneders lagring i kjelleren. Degorsjert i januar 2018. Dette vet jeg fordi Hugues Godmé skriver nyttige opplysninger på etiketten. Det som ikke står der, er at 40% av vinen har gjennomgått malolaktisk gjæring, mens reservevinen ikke har det. Og at mengden tilsatt sukker skal være beskjedne 4,3 gram pr liter. Dette er altså en blanc de noirs (en champagne laget utelukkende på blå druer) fra Montagne de Reims. På nordsiden av disse åsene konkurrerer Verzy og Verzenay om å være den gjeveste grand cru-landsbyen - Hugues Godmé har for sikkerhets skyld eiendommer i begge. Vinmarkene her vender mot nord. Dette medfører en lang og langsom modning, som skal utvikle komplekse og uttrykksfulle smaker, og en prominent syre selv i de varmeste somrene. Du verden. Stemmer det? I glasset er denne champagnen relativt mørk å se til, men uten det rødskjæret som mange blanc de noirs har. Vinen henger i glasset – et resultat fra halvåret på eik? Lukten bærer preg av blomster, og noe søtlig i retning honning, men har også et svalt pust av mineralitet. I munnen har vinen en glatt tekstur og aromaer av mørke bær (tenk krekling.) Sødmen vi kjenner er fruktsødme, og ikke fra tilsatt sukker. Syren er til stede hele tiden, men tar heller aldri overhånd. Ettersmaken er lang. Tørr utgang. Jeg opplever dette som en harmonisk champagne rik på detaljer. Den som forbinder blanc de noirs med fyldige og kanskje tunge champagner, vil her oppleve en lettere, friskere og mer elegant blanc de noirs. Som ren aperitiff ville jeg kanskje valgt en annen, men dette er en herlig champagne til mat. Selv prøvde jeg den til - hold deg fast - ytrefilet av reinsdyr – en kombinasjon som sikkert ville fått hardbarka rødvinsfantaster til å ringe etter redningshelikopter. Men det gikk bra, riktig bra. Ingen skadde. Fem år i kjelleren – og så er det ikke årgangsvin engang … Kudos! som de kule folka sier. Hugues Godmé eier 12 hektar, og på druene fra sine 84 parseller produserer han 100 000 flasker i året, fordelt på hele 12 cuvéer. En rekke av disse er nå tilgjengelig på Vinmonopolet. Godmé er mer opptatt av arbeidet på markene enn i kjelleren. Og han nøyer seg ikke med å dyrke økologisk, han driver også biodynamisk. Dermed er det månefasene som danner grunnlaget for rytmen i den biodynamiske kalenderen hans, og som bestemmer når de forskjellige behandlingene skal utføres. For en som ikke tror på annet enn julenissen høres dette ut som et foreldremøte på Steinerskolen, men Hugues Godmé har sine triks: Blant annet gjødsler han vinrankene med eteriske oljer og avkok av ymse urter. Og det virker: Det blir jo god vin! Bestillingsutvalget Varenummer: 10398901 Syre: 8,8 gram pr liter Sukker: 4,3 gram pr liter Pris: 479,- Verd prisen? Definitivt Importør: Grapestone Fine Wines AS Produsent: Champagne Hugues Godmé
Pol Roger produserer 1,8 millioner flasker i året og har 9,5 millioner flasker i kjelleren – et imponerende forholdstall.
Når det gjelder produksjonen av årgangschampagnen, er det Same Procedure as every Year, James: 60% pinot, 40% chardonnay, og de uvanlig kalde kjellerne deres (9,5 grader) sørger for langsom gjæring og små bobler. Alt foregår i rustfrie ståltanker, og de kjører full malolaktisk gjæring. Den eneste voodoo-en de benytter seg av er dobbel kuldestabilisering: Både etter pressing, og etter at vinen er kommet på ståltank: I begge tilfeller senkes temperaturen til 6 grader i 24 timer. Slik får de en krystallklar vin som de visstnok slipper å filtrere, og som dermed bevarer mer aroma. Vinen godgjør seg deretter på flaske i hele åtte år. Er den god? I min nese er duften tilbakeholden, reservert, og jeg blir usikker på hvilken vei det bærer. I munnen gir vinen derimot et kraftfullt uttrykk: Konsentrert. Moden frukt. Stram mineralitet. Energisk syre. Frisk. Likevel kjennes sødmen godt, enda de har redusert dosagen fra 8 til 7 gram sukker pr liter. Ja, vinen er intens, den har lang ettersmak, og under den polerte overflaten lurer en kjøttfull pinot-champagne. Men er den kompleks? Er den balansert? Hvis dette var musikk, ville jeg sagt: Lite bass, lite diskant, men fullt trøkk i mellomregisteret. Jeg spør meg: Nærmer vi oss grensen for hva vi kan oppnå med rustfritt stål? Jeg har ikke hørt eller lest andre si det samme, men selv synes jeg at denne vinen har noe «innestengt» ved seg. En dame hos Ruinart sa til meg en gang: «We hate oxygen!» Kanskje hater de oksygen hos Pol Roger også, og det står de fritt til å gjøre. Jeg griper meg likevel i å savne noen gamle trefat i bakgården – men det forteller vel mer om mine preferanser enn om akkurat denne champagnen … Jeg har smakt andre årganger fra Pol Roger, men for å være ærlig merker jeg ikke noe særlig til at sommeren 2009 var ekstra tørr og varm. Jeg har imidlertid en flaske til av denne i kjelleren, og om et par års tid regner jeg med at den har slått ut i full blomst! (Pol Roger laget ingen vintage verken i 2010 eller 2011, men har nylig lansert 2012, som snart kommer til en butikk nær deg. Men foreløpig er det 2009 som er tilgjengelig i mer enn 100 av Vinmonopolets butikker.) Varenummer: 256101 Syre: 4,5 gram pr liter Tilsatt sukker: 7 gram pr liter Pris: 529,- Verd prisen? Det blir vel et spørsmål om hvilken stil man foretrekker Importør: Vinetum as Produsent: Champagne Pol Roger
Da brødrene Jean-Hervé og Laurent Chiquet overtok driften i 1988 ønsket de å høyne kvaliteten. Investeringene i nytt utstyr ga imidlertid ikke den gevinsten de hadde håpet på, og de måtte velge en annen strategi: De bestemte seg for å produsere mindre champagne for å lage bedre champagne.
Kvaliteten på råvarene ble avgjørende, og brødrene sa opp kontrakter med en rekke druedyrkere. «Vi vil bare lage vin av druer vi har sett med våre egne øyne.» (Jean-Hervé Chiquet). Egne vinmarker dekker nå 80% av behovet, resten av druene kjøper de av naboer og venner. Etter reklamen kan vi nå skjenke i glassene: Små bobler. Vinen henger i glasset. Vi lukter og tenker: Dette har vi kjent før. Mørk frukt. Mineralitet. Autolyse. Vi smaker og tenker: Dette har vi ikke kjent før. Ikke akkurat dette. Og nå nærmer vi oss poenget: Hensikten med 700-serien er at hver enkelt utgave skal reflekterer årgangen. I dette tilfellet er basevinen fra 2013. Det er her Jacquesson bryter med gjengs praksis: En NV (non vintage) champagne er normalt en blanding av viner fra flere årganger, i den hensikt å lage en vin som skal smake mest mulig likt fra år til år. Ved utstrakt bruk av reserveviner kan man dermed skape en «hustypisk stil» - og holde kvaliteten oppe også i dårlige år. Men hva i gode år? Gir det mening å lage viner som blir dårligere enn de trenger å være? Det var i år 2000 brødrene Chiquet bestemte seg for å lage en hybrid: En årviss «årgangsvin» iblandet reserveviner. I munnen gir vinen en fyldig følelse, den yter motstand. I tillegg til frukt merker vi jord-toner, røyk, skogbunn, nøtter. Det er dybde her, og jeg får en flyktig assosiasjon til Louis Roederers flotte standardchampagne. Men det måtte i så fall være en sugarfree diet-Roederer, for den dominerende syren gjør 741 skarp i kantene. Til tross for at vinen er gjæret på 450-liters eikefat, bærer den heller ikke preg av kontakt med oksygen; jeg finner den snarere svakt reduktiv. Men er den god da? Ja, jøss. Når Laurent Chiquet blander vinene i denne serien, blir forholdstallet mellom druesortene noe forskjellig fra år til år - i 741 finner vi 57% chardonnay, 22% meunier og 21% pinot. Og mens reserveviner i 740 utgjorde 30%, har han klart seg med 20% i denne. Også dosagen endres fra år til år: I 740 var den nede i anorektiske 1,5 gram tilsatt sukker pr liter, i 741 har de skeiet ut og tilsatt 2,5 gram sukker pr liter. Altså 1,8 gram pr flaske. Det er neimen ikke mye. Og dette bringer meg til mitt lille forbehold: Ja, 741 er en fin champagne, og den står virkelig godt til mat. Jeg skulle likevel gjerne sett hva brødrene Chiquet fikk til hvis de var bitte lite grann rausere med sukkeret. Men for all del – de holder fast ved sin stil – og dette er viner som vinner på lagring. Jeg ventet i et knapt år til jeg ikke klarte å vente lenger – kanskje skulle jeg ha gitt den mer tid. Vinmonopolet har cuvée 741 inne i 16 butikker. Og den kan bestilles. Syre: 5,2 gram pr liter Dosage: 2,5 gram sukker pr liter Varenummer: 3952301 Pris: 479,90 Verd prisen? Ja Importør: Red & White AS Produsent: Champagne Jacquesson PS: Den sære nummereringen? 741 refererer seg ganske enkelt til en intern nummerering hos Jacquesson – dette er cuvée nummer 741 i deres produksjon. 740 var fra 2012, 741 er fra 2013, 742 vil være fra 2014 osv. Vi må bare huske at nummereringen ikke starter med Jesu fødsel, men med Jacquessons.
Familien Giraud har altså laget stille vin, og senere champagne, siden Tredveårskrigen (!) og nåværende sjef - Claude Giraud - er 12. generasjon. Så de bør jo ha fått teken etter hvert.
Og det er en kvalitetschampagne vi her har med å gjøre: Druene kommer utelukkende fra Girauds egne vinmarker i Aÿ, hvor de dyrker 70% Pinot Noir og 30% Chardonnay – dette er også forholdstallet mellom druesortene i denne cuveen. Tradisjonelt har Giraud latt Hommage gjære på rustfrie ståltanker før vinen får feite seg et halvår i eikefat, og etter annengangsgjæringen lagres den på bunnfallet i tre år. Men Giraud har nylig erstattet stål med terrakotta, så jeg vet rett og slett ikke om denne flasken (degorgert 4. juli 2017) har vært på stål eller i terrakotta. Når vi endelig får vinen i glasset, legger vi merke til små, fine bobler som danner en perlerad av bobler i overflaten. Det lukter blomster lang vei, duften er imidlertid ikke bare floral, men også mineralsk. Så kjenner vi tørket frukt (aprikos, og et hint av appelsin). Vinen henger i glasset, men eiken lar seg bare så vidt ane. Det første vi legger merke til i munnen (i tillegg til den kremete munnfølelsen) er sødmen. Dernest kjenner vi at dette ikke er en kraftig eller intens vin, tvert om framstår den som lett og tilbakeholden. Det er faktisk som den forsvinner litt for meg. Eterisk … Dette overrasker meg, for med den store andelen Pinot lagret på eikefat, trodde jeg at vinen skulle være annerledes. Så feil kan man altså ta … Ellers må jeg innrømme at det hadde vært moro å smake den med et par gram mindre sukker; det er tilsatt 8,5 gram pr liter nå – jeg tror den ville ha vunnet på en reduksjon. Hommage er en fin champagne, men den klarer likevel ikke å begeistre. Hadde den kostet fire hundre og ikke fem, hadde jeg nok vært mer entusiastisk. Nå er den dyrere enn - og må konkurrere med - de årgangsløse standardchampagnene fra bunnsolide produsenter som Roederer, Gosset, Bollinger, Jacquesson, Pol Roger, DeSousa og Philipponnat for å nevne noen. På den annen side: Ønsker du noe annet, og leter etter en balansert, diskret og elegant champagne, så har du den her. Kanskje ble jeg innledningsvis lurt av imagen til Henri Giraud? For la oss se hvordan produsenten ønsker å framstå: Går vi inn på Facebook-siden deres, møtes vi av et vegg-til-vegg-foto av en party-jente i svart skinnjakke, som stirrer fandenivoldsk på oss med en sprutende champagneflaske i hver hånd. Den vinen vi nettopp har smakt gir paradoksalt nok nøyaktig motsatt inntrykk. Varenummer: 10409801 Syre: 4,6 gram pr liter Restsukker: 8,3 gram pr liter Pris: 500,- Verdt prisen? Jeg synes ikke det, men det er mange der ute som er elleville Importør: Norwegian Beverage Company Produsent: Champagne Henri Giraud
Til gjengjeld trykker de svært informative bakside-etiketter, så vi faktisk får vite noe om hva flasken inneholder: 80% Pinot noir, 20% Chardonnay. 60% av vinen skriver seg fra 2013. Degorgert i november 2017, lagret ytterligere seks måneder før salg. 7 gram sukker pr liter. Gjennomsnittsalderen på de 37 parsellene deres er 36 år.
Høres bra ut, gjør det ikke? Og så står det RC med liten skrift (og ikke RM, som vi alle gjettet): Dette skyldes at R.H. Coutier er medlem av et kooperativ som de leverer en stor del av avlingen til. Men resten av druene – de beste – bruker de til å lage champagne under eget navn. Årlig produksjon: 60 000 flasker. Akkurat denne cuvéen – tradition brut - er den rimeligste av fem cuvéer. Og jeg sier det som det er: Den er steika god. Hva betyr så god i dette tilfellet? Tja, for å begynne et sted: I motsetning til en del pinot-dominerte champagner som kan oppleves som tunge, virker denne aldri tung – verken på duft eller smak. Den har likevel en fylde og en smaksrikdom det er lett å verdsette. Den lukter rødt – men også noe mineralsk. Mest fremtredende er likevel den litt overraskende lukten av bringebær. Og så lukter vi aprikos, tørket aprikos, og da tenker jeg at vinen har ligget lenge på bunnfallet. Jo da, tre års ubetinget - meget bra for en non vintage som etter regelverket kunne sluppet ut etter femten måneder. Vinen har også en skarphet som gjør at den aldri blir doven og slapp, heller ikke når den blir varmere i glasset. All vinen har vært gjæret og lagret på rustfrie ståltanker, og halvparten har gjennomgått malolaktisk gjæring. Halvparten har altså IKKE gjort det, og jeg regner med at denne andelen bidrar til friskheten – og dette, sammen med den boosten som Chardonnayen gir, lader denne vinen med en form for lav-intensiv spenning. Varenummer: 7156801 Dosage: 7 gram sukker pr. liter Syre: 5,5 gram pr liter Pris: 390,20 Verd prisen? Definitivt Importør: Champagneinwest AS |